Ida møter Lance Armstrong
november 1, 2008
Foten min er forresten ganske så okey nå. Men det er fordi jeg nesten ikke går. Jeg sykler på jobb, og på jobb har jeg sandaler.
Har fått ett brev fra Kirurgisk poliklinikk, hvor det står: ” Det er mottatt en henvisning fra din lege. Det er foretatt en medisinskfaglig vurdering av din helsetilstand ut fra de opplysninger henvisningen inneholder. Med grunnlag i de opplysninger som foreligger innkalles du til time 18.12.08.”. Gjett om jeg lurte a, kunke skjønne hvorfor jeg sku dit, hva var galt? Så jeg ringte til Gitte, lurte på om dem hadde sagt noe på kontrollen som jeg ikke hadde fått med meg? Hu skjønte heller ingenting. Så da ringte jeg på sykehuset, og jo da, dette stemte. Men hun sa det var noe med føttene mine. Men hvorfor ikke til en ortoped eller noe? Hvorfor KIRURGISK? Det kunne ikke damen skjønne heller, men sa det står her at det er vurdert av flere leger, så dem vet vel hva dem skal. Og jeg er enig, men må si jeg er spent. Tom A tøyser, og sier dem kanskje skal transplantere hud fra magen og sett på hælene inne, hehe. Vi får sjå, men da skjer det noe vaffal. Må uansett avbestille en av timene, siden jeg skal på Radiumen samme dagen.
Er mye på besøk hos mor og far om dagen. Det vil si hver dag. Men jeg synes det er hyggelig å være der. Jeg handler og ordner litt hjemme der, når hu trenger hjelp. Far trenger mye hjelp, han har allerede vært innlagt en gang etter at han kom hjem fra Gjøvik. Hadde “åpen retur” så va’kke noe problem det. Men dagen før var jeg sikker på at dette ble hans siste dag. Da kunne han ikke gjøre en ting selv. Og jeg hjalp mor med å stelle han for kvelden, og så legge han. Og den natta, da sov jeg lite.
Heldigvis ble han innlagt dagen etter. Men, blodsukkeret hadde jo vært på ca.27 hele helga, og er jo så håpløst at hjemmesykepleien ikke kunne gi noe insulin, fordi alt var stengt, og de måtte få godkjennelse fra legen. Men det kan jo ikke ta flere dager det, men det gjorde det. Han lå der fra tirsdag – lørdag, og da ble han sendt hjem. Så fort han greide å gjøre noe selv, måtte han hjem. Og hjemme er han nesten helt hjelpesløs, så hvorfor sende han hjem? Mannen trenger pleie. Han er dødssyk! Hallo??
I helga har vi vært hos Gitte. Vi hadde med oss Anna, og hu koste seg så fælt. Stas for ei på 4 år å være med en baby, vøtt. Vel, det er jo likeså stas for meg og da. Han er så utrolig nydelig! Lukter godt også, sånn som alle babyer gjør. Han er snart 4 uker, og har allerede vokst ut av de første klea sine. Og på lørdag morgen kom Lisabet og Victoria, og det var koselig å se dem igjen også. Så det var mye leker og mat overalt, for 3 unger, det blir litt rot, hehe, men vi kosa oss da.
Både lørdag og søndag morgen, så gikk jeg og Anna inn og henta Colin, og tok han med oss ned, og så på Tjorven. Så da fikk Gitte og Christian sovet litt ekstra. Men han er jo så snill da, griner ikke, eller, det er sjeldent. Så nå ønsker Anna seg en baby til jul, hehe. Så da vet du det Therese. Jeg vil helst være på Kolbotn HEEELE tida, koser meg glugg i hjælJ Så blir nok en tur igjen om ikke så lenge.
Victoria, Ida, Colin og Anna.
Men vi kan ikke farte hver eneste helg heller, for Tom A trenger tid til å jobbe med oppgaver og sånt. Han er kjempeflink på skola, og stortrives. Han fikk jo forresten B på den første eksamen han hadde. Og det er jo bra, så jeg er jo litt stolt av han da, som greier dette knappe 4 mnd etter endt behandling som har vart i 3,5 år. Forresten, så hakke Tom A vært syk nok til å kunne få attføring mens han går på skola. Men om han går hjemme, og ikke gjør noen ting, da får han det. Og om han jobber litt, får han det, men ikke når han går på skola. Makan til regelverk!!!! Så det er litt av en kamp å kjempe dette også, som både tar energi og tid. Men med hjelp av advokat, lege og sosionom, så håper jeg det skal gå hans vei. Men jeg lurer på hva dem mente med at han ikke hadde vært alvorlig syk. Hvis ikke leukemi er alvorlig, hva er vel da det? Legene sender brev på brev, men allikevel, bare avslag. Så kan bli spennende på slutten av denne måneden da husleien skal betales…
november 1, 2008
Timen min på Radiumen ble byttet til 11. i stedet for 17, men jeg syns egentlig det var greit. For da skal jeg dit to dager rett etter hverandre. Da jeg var på CT den 10. var Lisabet & Victoria med meg, og det var koselig med selskap. Etter at bildene var tatt, reiste vi til Kolbotn for å besøke Gitte. Dem har jo nå flyttet til nytt stort hus, og har kommet i orden. Så nå kan babyen bare komme.
Jeg kjørte Lisabet & Vic hjem, og reiste jeg tilbake til Gitte og sov over der, siden hu skulle følge meg på sykehuset dagen etter. Var litt mer behagelig å sove der nå, for vanligvis ligger jeg i senga med hu og Christian, hehe. Nå hadde jeg eget rom og seng.
Denne gangen fikk jeg ikke Dr.Sert, det syns jeg var veldig dumt. Hadde sett frem til å ha han, stoler 110% på han og hans avgjørelser. Men men, ikke noe å gjøre med det. Fikk ei koselig dame. CT’n var sånn som den pleide. Har fortsatt et perlekjede av cyster rundt eggstokken. Og litt for høy tumormarkør. Men, hun sa jeg hadde ett syndrom, som hun kalte for PCOS, og jeg bare nikket og svarte 
kay. (ante ikke hva det var, men hørtes ikke så skummelt ut). Hun sa rett ut, at jeg var for fet til å få barn. Slank deg, så kan du bli gravid! Da hun sa dette, kjente jeg at tårene presset på, jeg ble så lei meg. Og ikke ville jeg at Gitte skulle høre det, hun satt bak forhenget, med en stor og fin mage, som jeg så inderlig ønsket meg. Da jeg kom hjem, så googlet jeg denne forkortelsen, og fikk frem: Syndromet oppstår når eggstokkene produserer for mye mannlige kjønnshormoner. I tillegg får man en økt produksjon av østrogen. Dette fører til at eggene som skulle modnes i eggstokkene ikke får modnet skikkelig, men blir til væskefylte hulrom (=cyster) i stedet, og eggløsning uteblir (og det blir vanskeligere å bli gravid). Overproduksjonen av mannlige kjønnshormoner er årsaken til mange av symptomene som kan oppstå hos dem med PCOS. I tillegg spiller også insulin en rolle ved PCOS; kroppen reagerer dårlig på insulin, og man får såkalt insulinresistens. Også insulinresistensen kan føre til fruktbarhetsproblemer. Vi regner at 2 av 3 kvinner med PCOS er overvektige. Fedmen samler seg først og fremst rundt midjen. Og man har generelt mannlig utseende. Det antas at tilstanden er en arvelig betinget endring i eggstokkene, men den egentlige årsaken er ukjent.
Må si jeg fikk litt sjokk angående dette med at man får økt hårvekst pga PCOS, hehe. Fant noen bilder på nettet, av damer med DET skjegget. Både under haka og på resten av kroppen. Dette er da noe jeg ikke har, heldigvis! Syns heller ikke jeg har mannlig utseende.
Så, dagen etter kjøpte jeg og Tom Arne ergometersykkel, så nå skal det sykles så kiloene raserJ Mamma kjøpte seg også en sykkel, så jeg og hu skal ha litt konkurranse, blir jo litt mer motivert av det. Så blir spennende å se til jul hvem som har syklet mest! Vet mamma sykler før hun skal på jobb om mårran, men det orker ikke jeg. Tar det heller etter jobb.
Tom Arne kunne ikke bli med på togturen til Sandnes, siden han har eksamen, og må lese. Så da fikk jeg med meg Lisabet, heldigvisJ Ville ikke reise alene! Var 300 stk med på turen, så det var en livat tur, kan du tru. Og den første jeg ser da vi går på toget på Oslo S er SamanthaJ Ei som jeg kun har lest om. Hu var like hyggelig som jeg hadde forestilt megJ var utrolig moro og endelig få treffe hu. Og familien hennes. Det var utdeling av masse ting og tang. Alt i fra reflekser, blader til WALKMAN (noe jeg ikke trudde eksisterte lenger)
Da vi nærmet oss Kristiansand, fikk jeg telefon fra kusina mi. Hun fortalte meg at’n far (bestefar) hadde hodet fullt av svulster. Dette kommer lungene, siden han også hadde det der. Jeg gråt, og ville egentlig ta første buss hjem. Men Lisabet og Samantha fikk meg på andre tanker, og når jeg fikk tenkt litt, så var det jo ikke noe jeg kunne gjøre hjemme, og han ville jo jeg skulle dra på tur. Siden pappa er borte, føler jeg et veldig “ansvar” overfor dem. Tenker sånn at jeg må “passe” på dem, for det hadde pappa gjort. Og han hadde gjort det sånn og sånn. Så jeg er der stort sett et par ganger i uka. Egentlig visste jeg at dette kom til å være beskjeden jeg fikk, for da jeg var på jobb onsdag, ble han innlagt på sykehuset. Han hadde da hatt noe som lignet epileptiske anfall i et par uker. Plutselig bare datt han. Og han snakket nesten ikke rent. Og dette var ikke likt’n far. For han er en sprek 87 åring, som sykler en halvtime hver dag på ergometersykkelen sin. Og kjørte bil. Han skal nå til Gjøvik i 10 dager, for å få strålebehandling som skal virke lindrende. For dette er ikke noe han blir frisk av, heller ikke leve særlig lenge med. Syns det er utrolig kjipt, når man er så oppegående som han har vært, at han ikke skal kunne få ha det bra og være frisk. (Han har hatt kreft før også, men for 20 år sea)
Da vi kom frem, hadde jeg søtti på toget i 13 timer, og det kjentes, var veldig stiv og støl. Men herregud for noen gode seter det var, de kunne legges så langt ned at det ble som en seng. Digg.
Ble tidlig kvelden på torsdag, var bare en snartur ute og kjøpte litt kinamat med Julie og David før vi fant senga.
Dagen etter var laaaang. Da var vi i Madla-leiren. Det var veldig moro. Vi var delt inn i små grupper, og gikk fra post-til-post. Men i stedet for å gå fra A til B osv. Så gikk vi fra A til D til B til F til C, så kan tru det ble mye gåing. Vi fikk skyte med gevær (husker ikke hvilke), det var iscenesatt “krig”, og mye mer. Mange var slitne, og sovna på bussen hjem. Inkludert meg selv.
Lørdag var vi i Kongeparken. Det var jo så fint der, var ikke sånn jeg hadde forestilt meg. Hater karuseller, men ble med på et par, for Lisabet sin skyld. Så var skikkelig uggen og kvalm etterpå. Vi ruslet opp til den “skumleste” karusellen, men den nektet jeg å ta, så da ble Lisabet med noen andre for å ta den. Jeg hørte hu skrek, men tenkte dette liker hu vøttø. Og da jeg sto der og ventet, oppdaget jeg et skilt, hvor det sto at om man hadde alvorlige ryggproblemer, så har man ikke lov å kjøre den. Og stakkars Lisabet har prolaps. Da fikk jeg skikkelig vondt av a… huff og huff! Så det var den siste som ble kjørt den dagen. Så da koste vi oss med is og kaffe resten av tiden, og handlet masse bamser og “stæsj” til unga.
På kvelden var det på med finstasen, for da var vi invitert til Rådhuset(eller var det kulturhuset kanskje) av ordføreren. Vi ble vist inn i en kinosal, og bare ventet på kjedelige taler og sånn. Så sier hun at det er noen overraskelser som venter på oss, og lyset blir slått av, og bak forhenget satt Kjartan Salvesen. Så da ble det allsang! Og da han var ferdig, var det trylling. Og da vi trodde alt var over, kommer plutselig Åge “Glam” Steen Nilsen ut på scenen, med Queenshowet sitt.Da trodde jeg nesten ikke mine egne øyer! Det ble stormende jubel! Dette var bare så j… rått! Jeg hadde jo fra før håpet jeg en gang skulle få se det showet.
Åge Steen Nilsen.
Etterpå var det pizza og brus. Deretter et storslagent fyrverkeri. Selv om det ikke var langt å gå tilbake til hotellet, var det satt opp busser. Disse kjørte hele helga, og hadde skilter i ruta om til hvilket hotell de skulle til. Da ble det et glass vin, før det var natta.
Søndag var vi tidlig oppe, for vi hadde en del å pakke. Og jeg kan ikke skryte og si det var særlig ryddig på rommet heller, hehe, så var litt av en jobb vi hadde. Sånn det skal være da det er to jenter på tur.
Turen hjem gikk greit, og det var godt å komme hjem. Mamma hentet oss på Hamar, og kjørte oss til Elverum. Og hjemme var det 11 grader inne, brrr… Så da satt jeg og Tom A ved hver vår ovn og fyrte opp, og prøvde å få varmen i oss. Senga virka faktisk nesten rå, så var ikke dæilig å legge seg, men det var bedre enn den feltsenga jeg hadde sovet på i helga da.
På lørdag (27.) fikk jeg sms fra Christian, hvor det stod: “VANNET ER GrÅTT” og jeg fikk litt hetta, og skrev da får dere komme dere på sykehuset da. Og jeg gleda meg sånn. Endelig skal jeg bli tante på ordentlig! Men, da var dette nok en spøk fra han, og han spurte om jeg ikke så hva han hadde skrevet? Tenkte ikke på denna r’n med små bokstaver jeg da, trudde det bare var skrivefeil!!! Sint jeg ble!
Og denne lørdagen lå jeg og Tom A over hos mamma på Løten, og fikk den dæilige indiske kyllinggryta til mamma. Ble tidlig kvelden, for jeg va’kke i form. Og Tom A var på kino med en kompis fra klassa.
Da jeg våknet søndag morgen halv ni, hadde jeg nok en gang fått sms, men nå var det fra Gitte: “nå skal du bli tante, vannet har gått” Jeg trudde selvfølgelig ikke på a, og tok på meg morgenkåpa og ruslet ned. Der satt mamma, og sa det samme til meg. Nå var det virkelig sant! For mamma hadde vært oppe sea kl 05 (det var da Gitte meldte)
Hele dagen gikk med til venting, og hver gang jeg fikk mld, spratt jeg opp! Ville ikke mase på dem, samtidig som jeg ville dem skulle melde meg om ALT!
Christian ringte meg en del da, så jeg slapp å mase såå mye;) Han ville vi skulle komme, men det var mest fordi han var litt redd. Jeg sov knapt natta etter, lå i senga og så på masse rart på web-tv.
Så etter 25 harde timer, kom lille Colin til verden! 3870gr og 54 cm. Han måtte bli tatt med sugekopp til slutt. Da hadde Gitte skreki: neste gang skal vi adoptere!!!!! (og du Gitte, som har lovt å fø ett par unger til meg, angrer vel litt nå?, hehe)
Mandag var vi på A-hus og besøkte den nybakte familien. Han var jo så skjønn! Også så masse hår han hadde.
Vesle Colin.
Jeg må si jeg fikk litt sjokk, om åssen det var på A-hus. Gitte hadde ikke fått mat sea i går, og ingen hadde vært inne der og gitt hu ammeveiledning eller noe annen hjelp. En pleier hadde vært innom a, og det var tidlig på dagen. Hu som lå på samme rom , reiste hjem, fordi hu ikke fikk hjelp, og når a spurte om hjelp, fikk a beskjed om å vente, dem så på søndagsfilmen på tv’n. Hææ? Sånn skal det jo ikke være! Dem ga totalt f, og grunnen er sikkert at dem skal flytte til NYE A-hus om 2 dager. Var digre kaniner overalt, og kjempemøkkete. Ikke var det håndklær der, så da Colin skulle tørkes måtte han bli tørka med det blå helseteppet han hadde i senga. Og Christian som er pappa, måtte følge besøkstidene NESTEN til punkt og prikke. Jeg blir så oppgitt jeg altså!!! Sånn, da fikk jeg dette ut av meg, og er ferdig med det. Men nesten så man skulle gått videre med det vøtt….
Helga etter var vi der på besøk, og det var så koseligJ Jeg var jo skikkelig “tante-grusom”! Skulle skifte bæsje-bleie mens Gitte dusja, og da greide jeg å legge body’n i bajsen, og da jeg sku snu han, rullet han seg i full fart i bajsen, og da jeg endelig fikk lagt han unna all driten, så tisset han like greit på hele seg, meg og nedi skuffen på stellebordet, da var det nesten så jeg gren! At det går an å være så håpløs, hehe. Mamma kom dit på søndag da vi reiste hjem, og ble der til tirsdag. Hun hjalp Gitte med litt husarbeid og sånn, så Gitte fikk hvilt, og bli kjent med lillegutt. Alt er jo veldig nytt og ukjent, han er jo den førstefødte.
august 17, 2008
I dag er det tirsdag, og jeg er hjemme alene, ligger på sofaen med Pusil i fanget. Tom A er og golfer. Grunnen til at jeg ikke er med, er at jeg har fått betennelse i foten. Det begynte på fredag, da vi skulle på Secret Garden på Prestøya, da vi hadde gått 50m kjente jeg at jeg begynte å få sår på hælen, sikkert fått det 20 ganger bare i sommer. Når konserten var ferdig så gikk jeg barbeint hjem, med skoene under armen.
Lørdagen var vi bedt til mamma på grilling, Gitte & Christian skulle komme, det samme skulle mormor. Været kunne ikke vært styggere, stakkars mamma, hun hadde rigget opp presenning i tillegg til den store terassemarkisa. For grille skulle vi, dette hadde vært bestemt lenge. Og det ble så koselig, med masse god mat. Jeg sparket borti alt som var, så da sprakk blemmene, og det ble skikkelig vondt. Da mandagen kom hadde jeg knapt sovet den siste natta, bare dunka i foten. Det hovnet så opp så “åkle-kulen” min ble borte, rødt og varmt var det også. Etter hvert så det ut som jeg led av LRS, (låra-rett-i-skoa). Så da bråbestemte jeg meg og reiste på legevakten, måtte ha noe sterke smertestillende, sånn at jeg fikk sove, skulle jo på jobb dagen etter. Fikk komme inn kl 22, og jeg kom ut igjen med pencillin, det viste seg at jeg hadde fått betennelse i såret og oppover i leggen. Og bare kort fortalt, så tåler jeg ikke medisinen så godt, så har vært skytteltrafikk mellom kontoret og toalettet. Så kan bli noen harde 10 dager.
Ellers så har jeg hatt 4 uker med ferie, og de har bare flydd av gårde. Vi har ikke vært på noen spesiell ferie, men har hatt det bra allikevel. Var halvannen uke i Fredrikstad, og der var det Glomma-festivalen, så var masse å se på og gjøre. Vi traff Julie & David en dag også, siden dem var på hytta like i nærheten. Vært hos Gitte noen ganger, og hun har passet Gullet i flere uker nå, Gullet har til og med vært på ferie hos meg i Elverum, og kan tru hu koste seg, hu elsker å ligge i senga, og da helst under dyna, men hun får bare lov til det hos meg. Også har vi da vært hos mormor i 5 dager, på Dokka. Tja, det var vel det vi har gjort i ferien, hehe.
Har vært på Madrugada-konsert, siden Festspillene er i Elverum nå. Det var morro, konserten begynte ikke før kl 22 på kvelden, det var litt spesielt, og gøy. Både jeg og Tom A fikk billetter av Therese. Og det var to trøttinger som ruslet hjemover ved midnatt, hehe, pensjonistene.
I september skal vi være med på langweekend til Sandnes. Det er jernbanepersonalets turkomite, Gjøvikbanen som arrangerer dette for sjette gang med ekstravogn til kreftrammede ungdom. Så dette gleder vi oss til! Aldri vært der før heller, så blir moro. Vet at Julie & David skal være med, men ellers har jeg ikke hørt om noen andre. Og tallet på de som er døde fra siste sydenturen vår, er nå oppe i 4, helt grusomt. Denna forbaskede sykdommen som skal ta livet til alle disse unge menneskene. Mange små barn som har mistet mamma’n sin. Dette er “bakdelen” ved å være medlem i Ungdomsgruppa. Jeg skal på Radiumen dagen før vi reiser, den 17. (skal forresten ta CT den 10).
I helga så reiser vi på hytta. TomA blir 25 år på lørdag, men det blir ikke store feiringen gitt. Vi har kjøpt oss nye fiskestenger nå under Elverumsdagene, så blir nok til at vi er på fiskeplassen mesteparten av helga. Og selvsagt litt OL innimellom. Her om dagen så sov vi på sofaen, redde opp med dyner og puter, fordi vi skulle opp kl 04 å se på Aleksander Dale Oen svømme for gull, men det ble bare sølv, er jo bra det. Håndball og volleyball er det som interesserer meg mest. Så i går begynte jeg kl 08 på jobb, sånn at jeg skulle rekke kampen midt på dagen, så da klokka var fem på ett, var det bare å kaste seg på sykkelen å tråkke hjemover! Og nå snart begynner jo friidretten, så da blir det sikkert enda flere “våkenetter”.
På mandag skal TomA prøve seg som student, da blir det sykepleierutdanning. Han er jo ikke helt i topp form, men om han kjenner at det ikke går, så kan han “fryse plassen” til neste år, og det er jo kjempebra. Jeg mener han bør vente med å begynne på skolen, men han er så sikker selv på at han vil prøve. Så da er det bare å gå for det, og blir det for gæli, ja så kan han vente!
august 17, 2008
Nå har jeg vært på Radiumen, og jeg fikk en veldig bra opplevelse der. Jeg fikk nemlig Dr. Bilal Sert, det var han som opererte meg. Jeg ble så glad! Så mamma lyste opp også. Han husket oss veldig godt, og takket for sist. Han er en av de flinkeste på sitt område. Han var forresten den første i Norden med å operere kreft i underlivet uten å være i nærheten av pasienten, med den berømte Da Vinci-roboten. Takket være donasjonen fra skipsreder John Fredriksen og hans nå avdøde kone Inger Astrup Fredriksen.
“Da Vinci er en robot som utfører laparoskopisk kirurgi. Dette er operasjoner som gjøres ved hjelp av kikkehullsteknikk. Kirurgen snitter noen små hull i pasientens buk, og buken blåses opp ved hjelp av gass. Gjennom disse hullene føres kikkehullsinstrumentene, som vi gjerne kaller porter. I dagens situasjon opererer kirurgene med seks porter, mot vanligvis fem når ikke roboten anvendes. Når portene er vel tilkoblet maskinen arbeider daVinci-roboten som en blekksprut over pasienten. Plastinnpakkede mekaniske armer og ledd styres med avansert hydraulikk mens blått lys og diskrét maskinstøy er med på å understreke følelsen av en særdeles myk og kontrollert månelanding. Ved hjelp av to multifunksjonelle hendler under monitorkonsollet kan operatøren bevege utstyret inne i pasienten på en unik måte. Teknikken gir både stødighet og en bevegelsesfrihet man ikke oppnår med human utførelse. Fjernstyringskonsollet på stue 9 står plassert i utkanten av operasjonsstuen. Teknisk sett kunne den også befunnet seg i et annet rom, en annen by eller i et annet land. Teknikken gir friheter og muligheter.”
Han sa til sykepleieren at fra nå av skulle han ha meg som sin pasient, men da sa hun at han hadde fullt. Men da svarte han at han skulle ha meg, siden jeg hadde en så sjelden type kreft, så da fikk dem bare presse meg inn. Jeg ble glad for det! Så skal inn igjen i september, skal også ta CT igjen da. Han visste jeg hadde vært på Kvinneklinikken, så vi snakka om det å få barn. Han syns ikke jeg skal gjennomgå IVF-behandlingen, pga økt risiko for tilbakefall. Men han kunne ikke si jeg IKKE skulle gjennomføre det, men han ga meg et godt råd, sa han. Og da han sa disse ordene bestemte jeg meg for å ikke gjøre det. Han visste om mange som hadde fått tilbakefall, og sa en stor prosentdel (som jeg ikke husker, men den var ganske stor). Så da vil jeg ikke meg selv så vondt, med å gå rundt å være livredd i årene fremover, er nok redd som det er, hehe. Leste om noe i et blad for et par uker sea, og jeg må si det er mye rart, for hormonbehandling kan muligens gi økt kreftfare, men også kvinner som aldri har født har økt risiko for kreft, så det blir som å velge mellom pest og kolera. Hmmm…
Gitte begynner å få skikkelig mage nå, er jo bare 7 uker igjen tror jeg. Og hun kler det! Og 1.september skal dem flytte inn i nytt hus, så da er det bare å håpe at babyen ikke kommer før, for da blir det en smule travelt.
august 17, 2008
Det ble tur til Bergen, for flystreiken var over, tjohoo… Så vi sov over hos Lisabet fra torsdag til fredag. Vi var veldig tidlig ute, så vi spiste frokost på Gardermoen. Traff på gutta i Valentourettes der også, dem skulle til Stavanger, om jeg ikke husker feil.
Jeg har jo for sikkerhetsskyld blitt forkjøla da, lite typisk. Men ingenting skal få ødelegge turen for meg! Dette har jeg gleda meg til. Da vi kom fram, så ruslet vi litt rundt, ble litt kjent i sentrum. Det var mye folk, siden det var festspillene, og det var jo moro. Så bar det på hotellrommet for å få litt hvile, vi var alle litt slitne, selv om det ikke var lange turen vi hadde vært på. Vi spiste middag ute på kvelden, og tok noen drinker på en bar. Ble tidlig kvelden.
Lørdag tok vi Fløibanen, det er visst et “must”, hadde vi hørt. Men det skal da sies at det var nydelig utsikt der, og vi hadde strålende vær.
Lisabet i Bergen
Så var det shopping. Fant noen skikkelig kule tøfler, både til meg og Tom A. Hjemmelagde, sto det i hvertfall… Og siden det var så bra vær, fant vi ut at vi skulle gå på fisketorget å kjøpe krabbeskjell og reker, og finne en park å kose oss der. Gjett om det var koselig a. Men Lisabet og jeg ble litt skuffa, siden gutta spiste så lite, hvertfall til dem å være, så vi fikk jo så mye rester. Vi syns det var synd å kaste mat for flere hundre kroner, så vi la det i badekaret på rommet vårt, knytt sammen med flere poser da, selvsagt. Etter å ha sovet en time, og fått i meg Paracet, så bar det ut igjen, kan jo ikke gå glipp av noe, hehe.
Vi tok noen dæilige strawberry daiquiri på Fridays, men Lisabet og jeg bestemte oss får å gå på rommet igjen, å se på Grand Prix, siden jeg var slapp. Det endte jo selvsagt i at vi sovnet i samme seng, og våknet mellom 02-03 på natta, da Tom A og Endre kom tilbake.
Da vi våknet søndag, trodde jeg ikke det var sant hva jeg luktet, vi hadde glemt å spise resten av rekene til “kvelds”, så de lå fortsatt i badekaret, og varmekablene hadde automatisk blitt slått på. Det var gruuusomt. Fikk tak i vaskedamen, og en spray som skulle få bort lukta, det funka litt.
Siden vi ikke skulle reise hjem før kl 14, så rakk vi å ta en tur ut å møte Tommy, som er admin. på siden min. Så da spiste vi verdens beste is, og koste oss ute i sola.
Ja, vettu, nå kom jeg på noe.
Da jeg og Lisabet kom tilbake, så var Tom A og Endre på samme rom. Dem så på tv. Dem ble litt rare da jeg og Lisabet satte oss på senga, så dem prøvde å gjemme unna noe. Og Nancy Drew hadde ikke ferie, så vi kikka under senga, og der fant vi MacDonalds esker. Så det var jo derfor dem spiste så lite da vi var i parken i går. Også turte dem ikke si det til oss, at dem hadde spist, siden vi hadde handlet for nesten 500,-. Jeg måtte da le å da, dem er lure…
På flyturen hjem så var jeg “potte tett”, smalt i ørene da vi lettet, og jeg begynte å blø kraftig neseblod. Gruet meg til vi skulle begynne å gå nedover, men da kom flyvertinnen med to plastkopper fylte med kokende vann på vått papir, som jeg skulle ha på ørene da vi skulle gå nedover. Kan tru jeg så smart ut, men heldigvis satt vi bakerst, så det var ingen som så meg, hehe. Men det hjalp, for da vi landet kunne jeg faktisk høre(vanligvis lever jeg i en boble ett par dager). Så dette var service altså!
Da vi kom hjem til Lisabet, så fant vi ikke katten dems, så vi lette og lette. Og vi visste hu var gravid, men ikke hvor langt a var på vei. Etter en times tid fant vi Tussa, inne i kleskapet til Endre, der hadde hu fått kattunger. Gjett om det var grisete der inne. Dette er tredje gangen hu føder i hans klesskap, hehe.
Jeg har ferie nå, men jeg greier ikke helt å slappe av, fordi jeg har egentlig mye å gjøre på jobben. Fikk selvsagt alle pensumlistene den siste jobbedagen min, så mye bøker å bestille. Har det med hjem, så har pusla litt med det på kveldene, da jeg kjeder meg.
Fikk plutselig ett innfall , om at jeg ville bytte bil. Så da TomA og jeg var på Riksen, reiste vi til Hønefoss for å se på en Renault Megane jeg hadde funnet på finn.no. Jeg hadde egentlig bestemt meg før vi dro, så det endte med at vi kjøpte den! Hadde kun gått 24 000km, og to års garanti, + en del andre fordeler, så det var jo et tilbud vi måtte slå til på, syns jeg. Så da var det bare å få solgt den gode gamle kjærra mi. Noe jeg ikke hadde veldig lyst til, men vi har ikke bruk for to biler. Etter 3 uker ute på nett, og jeg hadde gått ned i pris fra 20 til 15 000,- så ringte det en kar fra Stange. Og han kom og så på bilen, og tok den. Det var litt vemodig… hatt den i 4år, og den har aldri skuffet meg! Men, vi kjører en smule tryggere nå, har til og med 8 airbager i denne her.
Som sagt, så var vi på Riksen, på kvinneklinikken. Der traff vi på en hyggelig lege, heldigvis. Vi snakket med henne i over en time, og fikk svar på masse spørsmål. Hun undersøkte meg, og sa at det så overraskende bra ut! TomA fikk vite resultatet av den tidligere sædprøven, og fikk “resept” på en ny. Men når det gjelder IVF-behandlingen, så visste hu ikke om jeg kunne gå på den. Hun sa det egentlig burde vært flere leger der, sånn at det var en fra hvert spesialområde. Siden hu ikke kunne så mye ang vårt tilfelle. Men hun ba meg prate med legen min på neste kontroll, så fikk dem bestemme. Var litt rart, for andre som vi så der kom ut igjen med ultralydbilder av babyen, og det samme gjorde vi, bare at det ikke var noen baby på det, hehe, det var eggstokken min, følte meg litt dum. Men ingen som visste hvilke bilder vi hadde i hånda da. Fikk med masse brosjyrer også.
mai 21, 2008
Sist helg,17-maihelga,var vi på Tjøme. Vi reiste nedover så fort jeg var ferdig på jobb torsdag. Og etter nesten 3 timers kjøring, og kr 4900,- fattigere pga et møte med “onkel politi” var vi framme. Da venta mammas dæilige kyllingsalat.
Dagen etter, altså den 16.mai, fylte jeg 24 år. Ble vekket av Tom Arne, og da fikk jeg to nye golfkøller og en ny hanske, som jeg ønsket meg. Så nå skal jeg slå laaangt. Nesten før jeg rakk å stå opp, så reiste Tom Arne ut. Han sa han skulle på butikken. Jeg regnet med at det da var kake på gang… Det gikk en time, og han var fortsatt ikke kommet tilbake. Så ringer han, og ber meg komme på fiskeplassen “vår”. Da slo det meg plutselig at han hadde kjøpt en liten jolle, sikkert. For vi har jo snakka på det. Så jeg tok på meg joggebukse, og en jakke, og spaserte de par hundre meterne bort.
Da jeg nærmet meg, ba han meg stoppe opp litt, og vente. Han gikk bak et svaberg, og kom fram igjen med hendene bakpå ryggen, og ba meg komme. Så gikk han ned på kne, og fridde til meg. Jeg gråt, gråt og gråt… Men fikk hulket frem et “JA”. Så da koste vi oss med cider og jordbær på “plassen vår”, og sola skinte. Klokka var vel ikke mer enn 10.30 da vi drakk cider, og jeg må si det var vel tidlig å drikke alkohol, hehe. Men, ved en så spesiell anledning, så måtte jeg jo det.
Jeg ringte Gitte, men tror jeg skremte a litt. For jeg bare gren, greide ikke si det jeg ville. Men til slutt greide jeg å få fram ordene. Dem skulle jo komme senere på kvelden, men ville si det med en gang. Følte meg ikke akkurat så veldig fin og fresh der jeg satt. I joggedress. Så jeg sa til Tom A at han godt kunne bedt meg pynte meg littJ Men selvsagt, da hadde jeg jo kanskje skjønt det… eller ikke?
Så sendte jeg en SMS til mamma, og sa dem kunne komme på cider og jordbær. Hu visste jo hva som foregikk, siden Tom Arne hadde vært så gentleman og spurt mamma om å få lov til å fri.
Gitte & Christian kom og de hadde med seg champagne (de hadde også med seg Gullet, hunden de låner innimellom). Gitte tok ett lite glass hun også, det tåler babyen. Hun begynner å få ordentlige mage nå. Og det er en liten gutt, trodde legen.
Det var helt nydelig vær, så spilte vi litt golf utenfor hytta, for å prøve de nye køllene. Og hundene løp rundt og koste seg. Klokka var ikke mer enn 22, da jeg tenkte jeg skulle legge meg nedpå i BARE 5 minutter… Våknet ikke før dagen etterpå jeg, hehe. Ganske sliten, faktisk, og litt for mye alkohol, som jeg ikke er vant til. Men var en fin dag!
Så på søndag dro vi hjemover. Vi stoppet på Råholt hos Lisabet (pleier å gjøre det hver gang vi kjører forbi, om vi har tid). Så der fikk vi marsipankake og kaffe. Lisabet er jo skikkelig husmor og flink til å bake. Dem har bedt med meg og Tom Arne til Bergen den 23-25 mai. Det gleder jeg meg veldig til, siden jeg aldri har vært der. Og siden det nå er streik på flyplassene rundt om i Norge, så måtte vi finne ut av åssen vi skulle gjøre dette. Så da skal vi kjøre, om dem ikke kommer til enighet innen et par dager. Blir ikke billig å fylle bensin, for her koster det 13,76,- liter’n. Håpløst med sånne priser! Huff, denna regjeringa!
Og siden Tom A ikke visste hvilken ring jeg likte, så dro vi sammen til gullsmeden på Hamar på mandag, og plukket ut ett fint par. Så vi får vel de ringene på torsdag, vil jeg tro. Men noe bryllup blir det ikke riktig enda, kan ikke skryte av økonomien til to (snaaart) tidligere kreftsyke. Så da er det bare å begynne å spare unna litt. Drømmebryllupet må vel være på Tjøme, på Verdens Ende.
Helt siden kontrollen i januar så har jeg tenkt mye på det å få egne barn. Men jeg føler ikke at tiden er inne. Jeg har ikke overskudd til å greie det, ennå. Jeg har lurt mye på hvorfor jeg aldri fikk tilbud om å fryse ned egg da jeg ble sjuk. Og det var jo ikke akkurat i tankene mine den gang.
Og i 2004 ble bioteknologiloven endret, slik at det ble anledning til å fryse ubefruktede egg. Så jeg spurte en spesialrådgiver\sosionom i kreftforeningen, og hun sa at det ikke var rutine på norske sykehus for slikt tilbud i 2005, og at dette tilbudet fortsatt nok ikke er godt nok utviklet.
Men da ble mitt spørsmål, kan man fryse ned egg nå? Jeg fikk navnet på en lege på Rikshospitalet av lederen i Ungdomsgruppa, og kontaktet han ang. dette.
Det tok bare en time før han hadde svart på mailen min, og der sto det: I noen tilfeller kan vi fjerne en eggstokk og fryse den ned i biter. Dette koster ingenting, men er neppe aktuelt for deg, siden du bare har den ene igjen. Vi kan dessverre ikke diskutere konkrete pasientopplysninger på mail, pga sikkerhet og personopplysninger. Så få tak i så mye opplysninger om deg og din samboers helsetilstand, så skal vi sette opp en time, hvor ting kan bli mer diskutert.
Jeg var så innstilt på å vite noe akkurat NÅ. Så jeg ringte til Tom Arne og spurte om jeg kunne sende personnummeret hans på mail. Og det kunne jeg. Så da tok jeg sjansen, og skrev ned både mitt og hans, og sendte av gårde.
Da tok det litt lengre tid, men fikk etter hvert svar at jeg skulle ta noen blodprøver(hormonprøver), og komme til han den 4.juni.
Jeg gleder meg, eller kanskje jeg gruer meg, jeg vet ikke helt… Det spenner seg i hele kroppen når jeg tenker på det. Kanskje jeg kan fryse ned befruktede egg. Men det er jeg litt skeptisk til. Og Julie har hjulpet meg med å finne diverse lover og forskrifter ang dette.
Og når det gjelder assistert befrukting, så ytes det delvis refusjon for inntil 3 forsøk. I tilegg kommer egenbetalingen på 15000,- for legemidler som benyttes i forbindelse med behandlingen, altså hormonbehandling. Egenandelen må betales uavhengig av årsak til assistert befrukting. Det er de samme regler for tidligere kreftsyke, som for andre. Men dette er noe Kreftforeningen har veldig fokus på, og de håper å kunne påvirke slik at reglene endres på sikt.
Og skal jeg ta ut egg, så er det nødvendig med hormonbehandling, og det fikk jeg beskjed at ikke alltid er forsvarlig i forhold til kreftbehandlingen. Og er ikke sånne hormonbehandlinger ganske tøffe? Jeg kjenner ingen som har tatt det, men akkurat nå skulle jeg ønske det… Jeg har veldig mange spørsmål. Så jeg har alltid en liten notatbok med meg, sånn at jeg skriver ned det jeg lurer på, og spør legen om det den 4.juni.
Og den 12.juni skal jeg igjen inn til ny kontroll på Radiumhospitalet. Jeg syns det er rart jeg ikke skulle ta CT nå, for det fikk jeg beskjed om sist. Jeg får høre da jeg kommer dit. Gitte fortalte om mamma’n til ei vi kjenner, som også har tatt PET-scan, og den viste ingenting. Men hun tok også andre prøver, og de viste at hun hadde kreft både ‘her og der’. Så denne PET scan kan da ikke være 100% sikker, som jeg har trodd… Vel, kanskje ikke 100% da, men hvertfall nesten. Ingenting kan være sikkert, det skjønner jeg, men er jo litt rart da, når det er en så stor kontrast mellom de prøvene. Jaja, jeg kan ikke gå å tenke på hvordan andres prøveresultat var.
Ellers har jeg det fint. Jeg jobber, og trives veldig godt. Prøver å være ‘husmor’, men Tom A er flink til å lage middag de dagene jeg er på jobb, siden jeg er ganske sliten. Og mamma har lagd ett lite blomsterbed til meg. så det ble jo fint og koselig. Alltid vært vant til mye blomster, siden mamma er flink med det. Også har jeg gått til innkjøp av tomatplanter, så blir spennende å se om det kommer noe. Jeg steller godt med de. Bærer de rundt i sola om jeg er hjemme, og inn igjen på kvelden, hehe. Nesten som små barn vøttø. Nå kom jeg på noe, i fjor så kjøpte jeg frø til agurk. Stelte like godt med de som med tomatene i år, og de vokste og ble store. Og siden det ble ganske mange etter hvert, plantet jeg to eller tre stykker i en potte, og ga de til Lisabet. Og da sommer’n så godt som var over, og agurkene ikke var større enn 7 cm ca og selve planta var jo over en meter, så begynte jeg virkelig å lure. Så jeg lette etter posen som frøene var i, og leste. Der sto det “pariser agurk”. Ble litt paff, siden jeg ventet på slangeagurk, hehe. Det ble jo ganske moro da, men vi orket ikke å legge de i lake, siden det ble en del jobb. Så i år har a Lisabet spurt om jeg skulle så noen pariser agurker, hehe. Men, det skal jeg IKKE, jeg er ferdig med agurker. Har sådd rødløk, purre, og chillipepper da. Så får håpe det er det som kommer opp.
Tom Arne har kommet seg igjen, etter runden på sykehuset. Og nå er det bare halvannen uke igjen, så er han ferdig. Tror han gruer seg litt, men det gjorde jeg også. Men nå går det jo helt fint. Lett å si noe når man har vært gjennom det selv.
Vært en tur i Fredrikstad, og besøkt familien til Tom A. Er nydelig der nede om sommer’n altså. Var også i Askim samme helga, for der hadde UG Østfold samling, på Østfoldbadet. Jeg hater å bade. Men vi var der da, for det sosiale, så vi satt og pratet med Julie som heller ikke badet. Så var vi med Julie & David hjem en tur, før vi dro til Fredrikstad igjen. Virkelig vært på sightseeing i Østfold, mange nye steder jeg kun hadde hørt om før. På kvelden skulle vi ut å ta en øl, så vi satt nede ved brygga og koste oss. Og nærmere midnatt dro vi på et utested for å møte noen. Og du kan tro jeg ble paff da jeg gikk inn døra. Der inne var det visstnok MC fest. Bare en haug med digre karer, fulle av tatoveringer. Så jeg valgte å sitte med jakka på meg inne, siden jeg liksom hadde pynta meg, og nesten alle andre hadde collegegensere med “Bandidos” på, hehe. Litt av en annerledes opplevelse. Jeg er i hvert fall ikke noe ‘nattmenneske’, for da klokka var 01.30, så holdt jeg på å sovne flere ganger, jeg var så trøtt. Skikkelig festbrems er jeg. ikke alltid like gøy det heller da…
april 10, 2008
I helga som var, så skulle jeg og Tom Arne være i Løten og passe Casper, siden mamma skulle bort hele helga, til Brimiland. Og siden TomA ikke var i form, så ble det til at vi sløva foran Tv’n med filmer både fredag og lørdag. Men da kvelden kom på lørdag, så ble formen hans bare verre og verre, han tok tempen, som viste at han hadde feber. Så ventet vi en halv time, og målte igjen, og feber’n var enda høyere. Så da vare det bare å skru av ovnen, hvor middagen sto inni, og reise inn på sykehuset, der han ble innlagt. Jeg følte meg litt alene og hjelpesløs da jeg forlot han, siden jeg hadde Casper i bilen, kunne jeg jo ikke gjøre stort. Ikke så lett å få noen til å passe en hund på 50 kg.
Så jeg dro hjem og pakket ned toalettsaker og klær til han, før jeg dro tilbake. Da lå han på Medisin 2, på isolat. Han ligger på rom 9, mens på rom 10 var det pappa lå på slutten og døde. Jeg syns det var fryktelig tøft å være der igjen. Jeg kanke huske sist jeg gren så fælt, jeg fikk ikke stoppet. TomA ba meg om å reise, siden jeg tydeligvis ikke hadde godt av å være der, så da gjorde jeg det. Og Gitte & Christian kom. Takk. Nå går det mye bedre å være hos han, nå som jeg faktisk skjønner at det er fordi TomA ligger der, ikke pga pappa, jeg er der.
Foreldrene hans kom i går da, så det er jo litt godt. Da kan dem være en del hos han. Siden jeg er på jobb. Da jeg hadde henta dem på togstasjonen, så dro vi rett på sykehuset. Og dem skal jo ha på munnbind og frakk pga isolat. Men det slapp dem jammen meg. Men så gikk vi og spurte etter en ekstra stol, sånn at vi alle 3 kunne sitte. Men det fikk vi ikke, pga bakteriefare. Ok, det skjønte jo vi og da. Men det rare var jo at dem ba en av oss om å sitte i sengen hans, og det kan jo ikke være fornuftig. Dem snakker liksom rundt seg sjøl. Og da han ble sulten, og jeg skulle jeg gå og finne mat til han (siden han ikke får lov til å gå ut av rommet), spør jeg ene sykepleier’n om hvor jeg skal få tak i mat. Da sier a at jeg kan finne det inne i spisesalen, der er det buffè. Der går jo alle andre pasienter og finner seg mat, syke mennesker altså. Og av det skal TomA spise, som ligger på isolat med immunforsvar på 0,0, og dem er livredde han skal få infeksjon. Man trenke akkurat å være Frankenstein for å skjønne at det ikke er bra da… Nok en gang, jeg blir helt oppgitt jeg!
Nå er det forresten 1 mnd siden vi kom hjem fra Syden, og to personer som var med har allerede gått bort. Ufattelig triste greier…
Ja, på mandag så var jeg og Gitte på teateret, og det var så utrolig bra! Jeg ble helt satt ut! Før vi gikk inn, var vi redde for å bli borte for hverandre, var ikke nummererte billetter Så Gitte og jeg fant ut at om vi ble det, så skulle vi sette oss sånn ca midt på, slik at vi var sikre på at vi så alt! Gjett om vi ble paffe da vi kom inn døra a. Der var det et rundt scenerom, med plass til 150-200 publikummere i salen og på galleriet oppe. Det var veldig lite, men samtidig det perfekte sted. For da satt vi alle veldig tett innpå skuespillerne og bandet, noe som gjorde at alle så. Det handlet om damer, dop, tigging, øl, døde venner og udødelig kameratskap.
Takk Gitte!
Jeg får si som i et utdrag fra en avis: de fem skuespillerne- Jan Sælid, Gard B.Eidsvold, Kim Sørensen, Finn Schau, og Marte Engebrigtsen – er så skremmende gode at de overhodet ikke gir inntrykk av å spille, men å være de forhutlede tragiske eksistensene de gir liv til.
april 9, 2008
Påsken i år, så var vi som vanlig på hytta på Tjøme. Det er tradisjon det. Så onsdag den 19. etter at TomA hadde fått den daglige dosen med cellegift på Elverum, dro vi sørover. Han skulle nå få sprøyter med cellegift han skulle ta sjøl, som vi skulle hente på SiV Tønsberg dagen etter. I Elverum sier dem at sprøyta er holdbar i 12 timer (og 24 timer om den ligger kaldt), og i Tønsberg sier dem en uke, mens i Fredrikstad sier dem 48timer. Så hvem skal man egentlig tro på? For i Tønsberg har dem ingen til å blande cellegift i påsken, så alt ble laget på den siste arbeidsdagen, altså onsdag(sprøyter for 4 dager).
Vi reiste til Tønsberg skjærtorsdag-morgen, og han satte sprøyta sjøl oppe på avdelingen der. Så sa vi at vi fikk forte oss hjem, å legge sprøytene i kjøleskapet, siden dem skulle ligge kaldt. Men da svarte pleierne der at det var ikke nødvendig, dem oppbevarte dem aldri kaldt. Så vi bestemte oss bare for å ta med oss sprøytene, og dra, for så å ringe til Riksen da vi kom i bilen. Heldigvis så var Dag, en lege TomA hadde hatt mange ganger før, på jobb. Han sa at dem kun var holdbare i 24 timer, og at han da måtte få nye sprøyter. For han kunne ikke risikere å sette gammel cellegift i kroppen. For det første så kunne han bli dårlig, for det andre så virker den nok mest trolig ikke. At det går an, jeg blir så forbanna!!!
Så da var det å ringe Tønsberg, for å få dem til å lage nye sprøyter, men det kunne dem neimen meg ikke, siden dem ikke hadde noen på jobb til å utføre det. Så da var det bare å reise innover til Riksen og hente nye sprøyter. Så dette skulle Riksen ta opp med sykehuset i Tønsberg, og det er fader meg bra. Jammen meg bra man er så frisk at man greier å følge med sjøl!
Bortsett fra alt dette tullet, så hadde vi en fin påske. det var blåveis og hvitveis der, det var så koselig å se, endelig vår! Men den følelsen ble fort borte, gitt… For dagen etter begynte det brått å snø, som det gjorde over hele Sørlandet, det kom 15cm med snø, og det var første snøen som hadde kommet siden 1.påskedag i 2007.
Jeg stortrives på jobben, selv om det noen ganger er LITT ensomt. Siden jeg er alene her. Jeg blir litt skravlesjuk, a vøttø. Men det går så bra. Og sjefen min er kjempehyggelig. Så hun har fått noen telefoner fra meg om ting jeg lurer på, hehe. ”hei, det er masa-kråka igjen” sier jeg da jeg ringer. Men, man må jo spørre og grave, for å gjøre minst mulig feil!
Kjenner jeg har stort behov for hvile de 4 dagene jeg ikke er på jobb. Men sånn kommer det nok til å være ei stønn… Kanke klage, jeg er jo frisk. Hører folk sier at: sova, det kan vi gjøra da vi blir pensjonister, og har god tid. Men sånn er det faktisk ikke for meg, jeg må sove og hvile hele tiden. Jeg synes det er ganske så frustrerende at folk ikke forstår meg. Bare fordi jeg er ferdig med behandlingen, så skal jeg liksom være i tipp-topp-form, men det er jeg jo ikke! Vær så snill, forstå at jeg ikke er i form hele tiden! Dette hører jeg flere av vennene mine som jeg treffer gjennom Ungdomsgruppa også sier. Vi ser jo friske ut, så selvsagt er det ikke lett å merke.
mars 11, 2008
I går var jeg på Radiumen og tok PET-scan. Det var en laang dag. Var der kl 10, og var ferdig kl 14, og gjett om jeg var sulten, siden jeg måtte faste. Og radioaktiv! Da det radioaktive stoffet ble satt, så måtte jeg ligge på et mørkt rom, ikke skulle jeg prate, og ikke skulle jeg tenke (det går jo ikke an), så jeg bestemte meg for å prøve å sove, og la meg skikkelig til rette i senga, og vips, så sov jeg.
Da jeg våknet opp, fikk jeg nesten ikke puste, det luktet, eller rettere sagt, det STANK sur gammal tobakksrøyk. Da hadde jaggu meg denne mannen som jeg satt på venterommet med blitt lagt innpå samma rom som meg. For da jeg og mamma satt på venterommet snakka vi på det, fordi det var en helt grusom stank. Tom Arne var på Riksen på kontroll samtidig, så han kom i taxi til Radiumen. Han var fortsatt bra, og skal begynne med sin siste syklus. Da er 3,5 år med cellegift snart over, tenk det blir godt.
I dag, den 11, så skulle jeg få svar på scan’n, og ta nye prøver. Jeg grudde meg som bare f. mest fordi jeg var redd for og ikke få ”min” lege. Men da jeg fikk høre at det skulle jeg få, så ble jeg langt roligere. Men vi ventet i 3 timer før vi kom inn, så litt slitsomt. Scan’n viste ikke noe spesielt. Det ble konstatert at det IKKE var noen spredning. Eggstokken var litt forstørret, og det var cyster der fremdeles. Men ikke noe å bekymre seg over sa dr .Anne. Det ble oppdaget en form for aktivitet der, men bitte litt vanskelig å vite om det var eggløsning eller kreftceller (skulle ønske jeg var gutt noen ganger) Hun sa at hun var nesten bombesikker på at det ikke var kreftceller, så det stoler jeg på.
Så det ble tatt ultralyd, for å se litt mer spesifikt. Men det var ingen lett oppgave, det hadde seg sånn at jeg hadde tarmene mine fulle av, tja…. hva skal jeg si, bokstavelig talt møkk. Så hu prøvde å snu og flytte på de indre organene mine, for å få et bilde av eggstokken, men det nyttet ikke. Så da er det bare å få tømt tarmen, og komme tilbake senere. Litt flaut… Men, det er ikke rart magen min er hard og stor, og at jeg er tungpustet… Jeg skal få ny time på CT, og skal bli nøye fulgt opp, så jeg er helt rolig på det jeg nå! Litt deilig følelse i grunn. Er utslitt.
