Gitte som ikke var i form da vi var på konsert, pga at hun hadde magevirus fra da dem var i jungelen i Peru, det var ikke sant. Hun fortalte at hun er gravid Så det var jo en utrolig koselig nyhet da. Jeg skal endelig bli tante på ordentlig. Er bare sånn filletante hittil, men det er nå stas det og da. Og det som var litt sprøtt, var jo at da dem var i Peru, og jeg fikk beskjed om at prøvene mine ikke var så altfor bra, og det var en mulighet for at jeg måtte fjerne den siste eggstokken, så sendte jeg Gitte en SMS, hvor jeg forklarte min helsesituasjon og at hu nå måtte få seg barn, sånn at jeg kunne få den ene. Vil tru hu ble litt paff da hun mottok den, siden hun allerede viste hun var gravid. PET-scan den 10.mars. Leeenge å vente…

Jeg har IGJEN vært på helsereise. Lanzarote, der jeg også var for 15mnd siden. Mamma kjørte meg og TomA på Gardermoen på torsdag kveld, der lå vi på Gjestegården, siden vi skulle møte 04.30, så er det godt med litt søvn først. Men da vi skulle dra til flyplassen, så røk kofferten til TomA, i glidelåsen! Hvordan kan man ha så uflaks? Fikk låne litt teip i resepsjonen, sånn at den hang sammen, så vi fikk kommet oss av gårde og møtt de andre. Vi følte oss temmelig teite der vi kom, så jo ut som vi hadde så dårlig råd, der han kom bærende med den digre kofferten full av gaffatape, hehe.

Denne gangen var vi 45 stk, og det var mange… Vi var alle i forskjellige situasjoner i livet, men enkelte var alvorlig syke, noe som preget deler av gruppa. På samtalegruppa jeg deltok i, så var vi bare jenter, og det ble forferdelig mye tårer, og alvor. Det var mye snakk om døden, og de etterlatte. Det ble et naturlig tema, siden enkelte ikke hadde gode prognoser. Og da samtalen var ferdig, var vi alle helt utslitt, det var en veldig stor påkjenning. Jeg hørte at til og med legen og sykepleieren var utslitte, og lå på rommene sine, etter samtalene. For min egen del syns jeg at turene bør deles opp, det er tøft å reise på tur med mange som er døende, da det er mange av oss som er med på turen for å bygge oss opp. Ikke misforstå meg, for jeg unner selvsagt de alvorlig syke en tur, men jeg syns ikke det var riktig at vi som var ferdig med behandling skulle reise sammen så mange alvorlig syke. Stakkars de jentene på turen som var 15-16 år, dem må jo være i sjokk. Det var jo ikke spesielt oppmuntrende å se… Noen reiste til og med hjem et par dager i forveien , fordi de var så syke. Jeg blir litt deprimert av å skrive dette her, så jeg avslutter. Men jeg hadde jo en fin tur, og kjempekoselig at Trond (lederen fra Mallorca) var reiseleder denne gangen også. Og en helt super lege.

Noe som også var moro, var jo at Julie, som jeg delte rom med på Radiumen da jeg var under behandling, i desember i 2005, var med på turen. Hun hadde med seg mann og 2 barn, så vi var mest sammen med dem der nede! Var rart å lande på Gardermoen fredag kveld,7.mars, da det snødde. Endre, samboeren til Lisabet hentet oss, så vi sov over hos dem på Råholt. Og Lisabet hadde laget pizza som ventet på oss. Og jeg må si det var nydelig med norsk frokost, og mjølk.

En av julegavene mine fra Gitte var en billett på Torshovteatret, til Verdiløse menn, en musikal basert på Joachim Nielsens tekst og musikk, som broren hans Christopher hadde laget. Men dette skulle være den 7.mars, altså den dagen vi kom hjem fra Syden, så det rakk jeg dessverre ikke. Så da ga jeg bort den til mamma, som ble med Gitte. Men da dem sto utenfor teatret var det avlyst, pga sykdom, så det ble utsatt, så da er det ny forestilling den 7.april, så da fikk jeg billetten tilbake av mamma, hehe. Mamma og Gitte hentet oss på Råholt lørdag formiddag 8.mars, og vi dro hjem til det lille røde huset vårt, vi hadde fått beskjed om det var en overraskelse der. Og det var det. Vi hadde fått ny rammemadrass, mamma og Gitte hadde vasket soverommet og montert ny seng til oss.