Påsken i år, så var vi som vanlig på hytta på Tjøme. Det er tradisjon det. Så onsdag den 19. etter at TomA hadde fått den daglige dosen med cellegift på Elverum, dro vi sørover. Han skulle nå få sprøyter med cellegift han skulle ta sjøl, som vi skulle hente på SiV Tønsberg dagen etter. I Elverum sier dem at sprøyta er holdbar i 12 timer (og 24 timer om den ligger kaldt), og i Tønsberg sier dem en uke, mens i Fredrikstad sier dem 48timer. Så hvem skal man egentlig tro på? For i Tønsberg har dem ingen til å blande cellegift i påsken, så alt ble laget på den siste arbeidsdagen, altså onsdag(sprøyter for 4 dager).
Vi reiste til Tønsberg skjærtorsdag-morgen, og han satte sprøyta sjøl oppe på avdelingen der. Så sa vi at vi fikk forte oss hjem, å legge sprøytene i kjøleskapet, siden dem skulle ligge kaldt. Men da svarte pleierne der at det var ikke nødvendig, dem oppbevarte dem aldri kaldt. Så vi bestemte oss bare for å ta med oss sprøytene, og dra, for så å ringe til Riksen da vi kom i bilen. Heldigvis så var Dag, en lege TomA hadde hatt mange ganger før, på jobb. Han sa at dem kun var holdbare i 24 timer, og at han da måtte få nye sprøyter. For han kunne ikke risikere å sette gammel cellegift i kroppen. For det første så kunne han bli dårlig, for det andre så virker den nok mest trolig ikke. At det går an, jeg blir så forbanna!!!
Så da var det å ringe Tønsberg, for å få dem til å lage nye sprøyter, men det kunne dem neimen meg ikke, siden dem ikke hadde noen på jobb til å utføre det. Så da var det bare å reise innover til Riksen og hente nye sprøyter. Så dette skulle Riksen ta opp med sykehuset i Tønsberg, og det er fader meg bra. Jammen meg bra man er så frisk at man greier å følge med sjøl!
Bortsett fra alt dette tullet, så hadde vi en fin påske. det var blåveis og hvitveis der, det var så koselig å se, endelig vår! Men den følelsen ble fort borte, gitt… For dagen etter begynte det brått å snø, som det gjorde over hele Sørlandet, det kom 15cm med snø, og det var første snøen som hadde kommet siden 1.påskedag i 2007.
Jeg stortrives på jobben, selv om det noen ganger er LITT ensomt. Siden jeg er alene her. Jeg blir litt skravlesjuk, a vøttø. Men det går så bra. Og sjefen min er kjempehyggelig. Så hun har fått noen telefoner fra meg om ting jeg lurer på, hehe. ”hei, det er masa-kråka igjen” sier jeg da jeg ringer. Men, man må jo spørre og grave, for å gjøre minst mulig feil!
Kjenner jeg har stort behov for hvile de 4 dagene jeg ikke er på jobb. Men sånn kommer det nok til å være ei stønn… Kanke klage, jeg er jo frisk. Hører folk sier at: sova, det kan vi gjøra da vi blir pensjonister, og har god tid. Men sånn er det faktisk ikke for meg, jeg må sove og hvile hele tiden. Jeg synes det er ganske så frustrerende at folk ikke forstår meg. Bare fordi jeg er ferdig med behandlingen, så skal jeg liksom være i tipp-topp-form, men det er jeg jo ikke! Vær så snill, forstå at jeg ikke er i form hele tiden! Dette hører jeg flere av vennene mine som jeg treffer gjennom Ungdomsgruppa også sier. Vi ser jo friske ut, så selvsagt er det ikke lett å merke.
