Sist helg,17-maihelga,var vi på Tjøme. Vi reiste nedover så fort jeg var ferdig på jobb torsdag. Og etter nesten 3 timers kjøring, og kr 4900,- fattigere pga et møte med “onkel politi” var vi framme. Da venta mammas dæilige kyllingsalat.
Dagen etter, altså den 16.mai, fylte jeg 24 år. Ble vekket av Tom Arne, og da fikk jeg to nye golfkøller og en ny hanske, som jeg ønsket meg. Så nå skal jeg slå laaangt. Nesten før jeg rakk å stå opp, så reiste Tom Arne ut. Han sa han skulle på butikken. Jeg regnet med at det da var kake på gang… Det gikk en time, og han var fortsatt ikke kommet tilbake. Så ringer han, og ber meg komme på fiskeplassen “vår”. Da slo det meg plutselig at han hadde kjøpt en liten jolle, sikkert. For vi har jo snakka på det. Så jeg tok på meg joggebukse, og en jakke, og spaserte de par hundre meterne bort.
Da jeg nærmet meg, ba han meg stoppe opp litt, og vente. Han gikk bak et svaberg, og kom fram igjen med hendene bakpå ryggen, og ba meg komme. Så gikk han ned på kne, og fridde til meg. Jeg gråt, gråt og gråt… Men fikk hulket frem et “JA”. Så da koste vi oss med cider og jordbær på “plassen vår”, og sola skinte. Klokka var vel ikke mer enn 10.30 da vi drakk cider, og jeg må si det var vel tidlig å drikke alkohol, hehe. Men, ved en så spesiell anledning, så måtte jeg jo det.
Jeg ringte Gitte, men tror jeg skremte a litt. For jeg bare gren, greide ikke si det jeg ville. Men til slutt greide jeg å få fram ordene. Dem skulle jo komme senere på kvelden, men ville si det med en gang. Følte meg ikke akkurat så veldig fin og fresh der jeg satt. I joggedress. Så jeg sa til Tom A at han godt kunne bedt meg pynte meg littJ Men selvsagt, da hadde jeg jo kanskje skjønt det… eller ikke?
Så sendte jeg en SMS til mamma, og sa dem kunne komme på cider og jordbær. Hu visste jo hva som foregikk, siden Tom Arne hadde vært så gentleman og spurt mamma om å få lov til å fri.
Gitte & Christian kom og de hadde med seg champagne (de hadde også med seg Gullet, hunden de låner innimellom). Gitte tok ett lite glass hun også, det tåler babyen. Hun begynner å få ordentlige mage nå. Og det er en liten gutt, trodde legen.
Det var helt nydelig vær, så spilte vi litt golf utenfor hytta, for å prøve de nye køllene. Og hundene løp rundt og koste seg. Klokka var ikke mer enn 22, da jeg tenkte jeg skulle legge meg nedpå i BARE 5 minutter… Våknet ikke før dagen etterpå jeg, hehe. Ganske sliten, faktisk, og litt for mye alkohol, som jeg ikke er vant til. Men var en fin dag!
Så på søndag dro vi hjemover. Vi stoppet på Råholt hos Lisabet (pleier å gjøre det hver gang vi kjører forbi, om vi har tid). Så der fikk vi marsipankake og kaffe. Lisabet er jo skikkelig husmor og flink til å bake. Dem har bedt med meg og Tom Arne til Bergen den 23-25 mai. Det gleder jeg meg veldig til, siden jeg aldri har vært der. Og siden det nå er streik på flyplassene rundt om i Norge, så måtte vi finne ut av åssen vi skulle gjøre dette. Så da skal vi kjøre, om dem ikke kommer til enighet innen et par dager. Blir ikke billig å fylle bensin, for her koster det 13,76,- liter’n. Håpløst med sånne priser! Huff, denna regjeringa!
Og siden Tom A ikke visste hvilken ring jeg likte, så dro vi sammen til gullsmeden på Hamar på mandag, og plukket ut ett fint par. Så vi får vel de ringene på torsdag, vil jeg tro. Men noe bryllup blir det ikke riktig enda, kan ikke skryte av økonomien til to (snaaart) tidligere kreftsyke. Så da er det bare å begynne å spare unna litt. Drømmebryllupet må vel være på Tjøme, på Verdens Ende.
Helt siden kontrollen i januar så har jeg tenkt mye på det å få egne barn. Men jeg føler ikke at tiden er inne. Jeg har ikke overskudd til å greie det, ennå. Jeg har lurt mye på hvorfor jeg aldri fikk tilbud om å fryse ned egg da jeg ble sjuk. Og det var jo ikke akkurat i tankene mine den gang.
Og i 2004 ble bioteknologiloven endret, slik at det ble anledning til å fryse ubefruktede egg. Så jeg spurte en spesialrådgiver\sosionom i kreftforeningen, og hun sa at det ikke var rutine på norske sykehus for slikt tilbud i 2005, og at dette tilbudet fortsatt nok ikke er godt nok utviklet.
Men da ble mitt spørsmål, kan man fryse ned egg nå? Jeg fikk navnet på en lege på Rikshospitalet av lederen i Ungdomsgruppa, og kontaktet han ang. dette.
Det tok bare en time før han hadde svart på mailen min, og der sto det: I noen tilfeller kan vi fjerne en eggstokk og fryse den ned i biter. Dette koster ingenting, men er neppe aktuelt for deg, siden du bare har den ene igjen. Vi kan dessverre ikke diskutere konkrete pasientopplysninger på mail, pga sikkerhet og personopplysninger. Så få tak i så mye opplysninger om deg og din samboers helsetilstand, så skal vi sette opp en time, hvor ting kan bli mer diskutert.
Jeg var så innstilt på å vite noe akkurat NÅ. Så jeg ringte til Tom Arne og spurte om jeg kunne sende personnummeret hans på mail. Og det kunne jeg. Så da tok jeg sjansen, og skrev ned både mitt og hans, og sendte av gårde.
Da tok det litt lengre tid, men fikk etter hvert svar at jeg skulle ta noen blodprøver(hormonprøver), og komme til han den 4.juni.
Jeg gleder meg, eller kanskje jeg gruer meg, jeg vet ikke helt… Det spenner seg i hele kroppen når jeg tenker på det. Kanskje jeg kan fryse ned befruktede egg. Men det er jeg litt skeptisk til. Og Julie har hjulpet meg med å finne diverse lover og forskrifter ang dette.
Og når det gjelder assistert befrukting, så ytes det delvis refusjon for inntil 3 forsøk. I tilegg kommer egenbetalingen på 15000,- for legemidler som benyttes i forbindelse med behandlingen, altså hormonbehandling. Egenandelen må betales uavhengig av årsak til assistert befrukting. Det er de samme regler for tidligere kreftsyke, som for andre. Men dette er noe Kreftforeningen har veldig fokus på, og de håper å kunne påvirke slik at reglene endres på sikt.
Og skal jeg ta ut egg, så er det nødvendig med hormonbehandling, og det fikk jeg beskjed at ikke alltid er forsvarlig i forhold til kreftbehandlingen. Og er ikke sånne hormonbehandlinger ganske tøffe? Jeg kjenner ingen som har tatt det, men akkurat nå skulle jeg ønske det… Jeg har veldig mange spørsmål. Så jeg har alltid en liten notatbok med meg, sånn at jeg skriver ned det jeg lurer på, og spør legen om det den 4.juni.
Og den 12.juni skal jeg igjen inn til ny kontroll på Radiumhospitalet. Jeg syns det er rart jeg ikke skulle ta CT nå, for det fikk jeg beskjed om sist. Jeg får høre da jeg kommer dit. Gitte fortalte om mamma’n til ei vi kjenner, som også har tatt PET-scan, og den viste ingenting. Men hun tok også andre prøver, og de viste at hun hadde kreft både ‘her og der’. Så denne PET scan kan da ikke være 100% sikker, som jeg har trodd… Vel, kanskje ikke 100% da, men hvertfall nesten. Ingenting kan være sikkert, det skjønner jeg, men er jo litt rart da, når det er en så stor kontrast mellom de prøvene. Jaja, jeg kan ikke gå å tenke på hvordan andres prøveresultat var.
Ellers har jeg det fint. Jeg jobber, og trives veldig godt. Prøver å være ‘husmor’, men Tom A er flink til å lage middag de dagene jeg er på jobb, siden jeg er ganske sliten. Og mamma har lagd ett lite blomsterbed til meg. så det ble jo fint og koselig. Alltid vært vant til mye blomster, siden mamma er flink med det. Også har jeg gått til innkjøp av tomatplanter, så blir spennende å se om det kommer noe. Jeg steller godt med de. Bærer de rundt i sola om jeg er hjemme, og inn igjen på kvelden, hehe. Nesten som små barn vøttø. Nå kom jeg på noe, i fjor så kjøpte jeg frø til agurk. Stelte like godt med de som med tomatene i år, og de vokste og ble store. Og siden det ble ganske mange etter hvert, plantet jeg to eller tre stykker i en potte, og ga de til Lisabet. Og da sommer’n så godt som var over, og agurkene ikke var større enn 7 cm ca og selve planta var jo over en meter, så begynte jeg virkelig å lure. Så jeg lette etter posen som frøene var i, og leste. Der sto det “pariser agurk”. Ble litt paff, siden jeg ventet på slangeagurk, hehe. Det ble jo ganske moro da, men vi orket ikke å legge de i lake, siden det ble en del jobb. Så i år har a Lisabet spurt om jeg skulle så noen pariser agurker, hehe. Men, det skal jeg IKKE, jeg er ferdig med agurker. Har sådd rødløk, purre, og chillipepper da. Så får håpe det er det som kommer opp.
Tom Arne har kommet seg igjen, etter runden på sykehuset. Og nå er det bare halvannen uke igjen, så er han ferdig. Tror han gruer seg litt, men det gjorde jeg også. Men nå går det jo helt fint. Lett å si noe når man har vært gjennom det selv.
Vært en tur i Fredrikstad, og besøkt familien til Tom A. Er nydelig der nede om sommer’n altså. Var også i Askim samme helga, for der hadde UG Østfold samling, på Østfoldbadet. Jeg hater å bade. Men vi var der da, for det sosiale, så vi satt og pratet med Julie som heller ikke badet. Så var vi med Julie & David hjem en tur, før vi dro til Fredrikstad igjen. Virkelig vært på sightseeing i Østfold, mange nye steder jeg kun hadde hørt om før. På kvelden skulle vi ut å ta en øl, så vi satt nede ved brygga og koste oss. Og nærmere midnatt dro vi på et utested for å møte noen. Og du kan tro jeg ble paff da jeg gikk inn døra. Der inne var det visstnok MC fest. Bare en haug med digre karer, fulle av tatoveringer. Så jeg valgte å sitte med jakka på meg inne, siden jeg liksom hadde pynta meg, og nesten alle andre hadde collegegensere med “Bandidos” på, hehe. Litt av en annerledes opplevelse. Jeg er i hvert fall ikke noe ‘nattmenneske’, for da klokka var 01.30, så holdt jeg på å sovne flere ganger, jeg var så trøtt. Skikkelig festbrems er jeg. ikke alltid like gøy det heller da…
