Nå har jeg vært på Radiumen, og jeg fikk en veldig bra opplevelse der. Jeg fikk nemlig Dr. Bilal Sert, det var han som opererte meg. Jeg ble så glad! Så mamma lyste opp også. Han husket oss veldig godt, og takket for sist. Han er en av de flinkeste på sitt område. Han var forresten den første i Norden med å operere kreft i underlivet uten å være i nærheten av pasienten, med den berømte Da Vinci-roboten. Takket være donasjonen fra skipsreder John Fredriksen og hans nå avdøde kone Inger Astrup Fredriksen.
“Da Vinci er en robot som utfører laparoskopisk kirurgi. Dette er operasjoner som gjøres ved hjelp av kikkehullsteknikk. Kirurgen snitter noen små hull i pasientens buk, og buken blåses opp ved hjelp av gass. Gjennom disse hullene føres kikkehullsinstrumentene, som vi gjerne kaller porter. I dagens situasjon opererer kirurgene med seks porter, mot vanligvis fem når ikke roboten anvendes. Når portene er vel tilkoblet maskinen arbeider daVinci-roboten som en blekksprut over pasienten. Plastinnpakkede mekaniske armer og ledd styres med avansert hydraulikk mens blått lys og diskrét maskinstøy er med på å understreke følelsen av en særdeles myk og kontrollert månelanding. Ved hjelp av to multifunksjonelle hendler under monitorkonsollet kan operatøren bevege utstyret inne i pasienten på en unik måte. Teknikken gir både stødighet og en bevegelsesfrihet man ikke oppnår med human utførelse. Fjernstyringskonsollet på stue 9 står plassert i utkanten av operasjonsstuen. Teknisk sett kunne den også befunnet seg i et annet rom, en annen by eller i et annet land. Teknikken gir friheter og muligheter.”
Han sa til sykepleieren at fra nå av skulle han ha meg som sin pasient, men da sa hun at han hadde fullt. Men da svarte han at han skulle ha meg, siden jeg hadde en så sjelden type kreft, så da fikk dem bare presse meg inn. Jeg ble glad for det! Så skal inn igjen i september, skal også ta CT igjen da. Han visste jeg hadde vært på Kvinneklinikken, så vi snakka om det å få barn. Han syns ikke jeg skal gjennomgå IVF-behandlingen, pga økt risiko for tilbakefall. Men han kunne ikke si jeg IKKE skulle gjennomføre det, men han ga meg et godt råd, sa han. Og da han sa disse ordene bestemte jeg meg for å ikke gjøre det. Han visste om mange som hadde fått tilbakefall, og sa en stor prosentdel (som jeg ikke husker, men den var ganske stor). Så da vil jeg ikke meg selv så vondt, med å gå rundt å være livredd i årene fremover, er nok redd som det er, hehe. Leste om noe i et blad for et par uker sea, og jeg må si det er mye rart, for hormonbehandling kan muligens gi økt kreftfare, men også kvinner som aldri har født har økt risiko for kreft, så det blir som å velge mellom pest og kolera. Hmmm…
Gitte begynner å få skikkelig mage nå, er jo bare 7 uker igjen tror jeg. Og hun kler det! Og 1.september skal dem flytte inn i nytt hus, så da er det bare å håpe at babyen ikke kommer før, for da blir det en smule travelt.
