Jeg kjørte Lisabet & Vic hjem, og reiste jeg tilbake til Gitte og sov over der, siden hu skulle følge meg på sykehuset dagen etter. Var litt mer behagelig å sove der nå, for vanligvis ligger jeg i senga med hu og Christian, hehe. Nå hadde jeg eget rom og seng.
Denne gangen fikk jeg ikke Dr.Sert, det syns jeg var veldig dumt. Hadde sett frem til å ha han, stoler 110% på han og hans avgjørelser. Men men, ikke noe å gjøre med det. Fikk ei koselig dame. CT’n var sånn som den pleide. Har fortsatt et perlekjede av cyster rundt eggstokken. Og litt for høy tumormarkør. Men, hun sa jeg hadde ett syndrom, som hun kalte for PCOS, og jeg bare nikket og svarte 
kay. (ante ikke hva det var, men hørtes ikke så skummelt ut). Hun sa rett ut, at jeg var for fet til å få barn. Slank deg, så kan du bli gravid! Da hun sa dette, kjente jeg at tårene presset på, jeg ble så lei meg. Og ikke ville jeg at Gitte skulle høre det, hun satt bak forhenget, med en stor og fin mage, som jeg så inderlig ønsket meg. Da jeg kom hjem, så googlet jeg denne forkortelsen, og fikk frem: Syndromet oppstår når eggstokkene produserer for mye mannlige kjønnshormoner. I tillegg får man en økt produksjon av østrogen. Dette fører til at eggene som skulle modnes i eggstokkene ikke får modnet skikkelig, men blir til væskefylte hulrom (=cyster) i stedet, og eggløsning uteblir (og det blir vanskeligere å bli gravid). Overproduksjonen av mannlige kjønnshormoner er årsaken til mange av symptomene som kan oppstå hos dem med PCOS. I tillegg spiller også insulin en rolle ved PCOS; kroppen reagerer dårlig på insulin, og man får såkalt insulinresistens. Også insulinresistensen kan føre til fruktbarhetsproblemer. Vi regner at 2 av 3 kvinner med PCOS er overvektige. Fedmen samler seg først og fremst rundt midjen. Og man har generelt mannlig utseende. Det antas at tilstanden er en arvelig betinget endring i eggstokkene, men den egentlige årsaken er ukjent.
Må si jeg fikk litt sjokk angående dette med at man får økt hårvekst pga PCOS, hehe. Fant noen bilder på nettet, av damer med DET skjegget. Både under haka og på resten av kroppen. Dette er da noe jeg ikke har, heldigvis! Syns heller ikke jeg har mannlig utseende.
Så, dagen etter kjøpte jeg og Tom Arne ergometersykkel, så nå skal det sykles så kiloene raserJ Mamma kjøpte seg også en sykkel, så jeg og hu skal ha litt konkurranse, blir jo litt mer motivert av det. Så blir spennende å se til jul hvem som har syklet mest! Vet mamma sykler før hun skal på jobb om mårran, men det orker ikke jeg. Tar det heller etter jobb.
Tom Arne kunne ikke bli med på togturen til Sandnes, siden han har eksamen, og må lese. Så da fikk jeg med meg Lisabet, heldigvisJ Ville ikke reise alene! Var 300 stk med på turen, så det var en livat tur, kan du tru. Og den første jeg ser da vi går på toget på Oslo S er SamanthaJ Ei som jeg kun har lest om. Hu var like hyggelig som jeg hadde forestilt megJ var utrolig moro og endelig få treffe hu. Og familien hennes. Det var utdeling av masse ting og tang. Alt i fra reflekser, blader til WALKMAN (noe jeg ikke trudde eksisterte lenger)
Da vi nærmet oss Kristiansand, fikk jeg telefon fra kusina mi. Hun fortalte meg at’n far (bestefar) hadde hodet fullt av svulster. Dette kommer lungene, siden han også hadde det der. Jeg gråt, og ville egentlig ta første buss hjem. Men Lisabet og Samantha fikk meg på andre tanker, og når jeg fikk tenkt litt, så var det jo ikke noe jeg kunne gjøre hjemme, og han ville jo jeg skulle dra på tur. Siden pappa er borte, føler jeg et veldig “ansvar” overfor dem. Tenker sånn at jeg må “passe” på dem, for det hadde pappa gjort. Og han hadde gjort det sånn og sånn. Så jeg er der stort sett et par ganger i uka. Egentlig visste jeg at dette kom til å være beskjeden jeg fikk, for da jeg var på jobb onsdag, ble han innlagt på sykehuset. Han hadde da hatt noe som lignet epileptiske anfall i et par uker. Plutselig bare datt han. Og han snakket nesten ikke rent. Og dette var ikke likt’n far. For han er en sprek 87 åring, som sykler en halvtime hver dag på ergometersykkelen sin. Og kjørte bil. Han skal nå til Gjøvik i 10 dager, for å få strålebehandling som skal virke lindrende. For dette er ikke noe han blir frisk av, heller ikke leve særlig lenge med. Syns det er utrolig kjipt, når man er så oppegående som han har vært, at han ikke skal kunne få ha det bra og være frisk. (Han har hatt kreft før også, men for 20 år sea)
Da vi kom frem, hadde jeg søtti på toget i 13 timer, og det kjentes, var veldig stiv og støl. Men herregud for noen gode seter det var, de kunne legges så langt ned at det ble som en seng. Digg.
Ble tidlig kvelden på torsdag, var bare en snartur ute og kjøpte litt kinamat med Julie og David før vi fant senga.
Dagen etter var laaaang. Da var vi i Madla-leiren. Det var veldig moro. Vi var delt inn i små grupper, og gikk fra post-til-post. Men i stedet for å gå fra A til B osv. Så gikk vi fra A til D til B til F til C, så kan tru det ble mye gåing. Vi fikk skyte med gevær (husker ikke hvilke), det var iscenesatt “krig”, og mye mer. Mange var slitne, og sovna på bussen hjem. Inkludert meg selv.
Lørdag var vi i Kongeparken. Det var jo så fint der, var ikke sånn jeg hadde forestilt meg. Hater karuseller, men ble med på et par, for Lisabet sin skyld. Så var skikkelig uggen og kvalm etterpå. Vi ruslet opp til den “skumleste” karusellen, men den nektet jeg å ta, så da ble Lisabet med noen andre for å ta den. Jeg hørte hu skrek, men tenkte dette liker hu vøttø. Og da jeg sto der og ventet, oppdaget jeg et skilt, hvor det sto at om man hadde alvorlige ryggproblemer, så har man ikke lov å kjøre den. Og stakkars Lisabet har prolaps. Da fikk jeg skikkelig vondt av a… huff og huff! Så det var den siste som ble kjørt den dagen. Så da koste vi oss med is og kaffe resten av tiden, og handlet masse bamser og “stæsj” til unga.
På kvelden var det på med finstasen, for da var vi invitert til Rådhuset(eller var det kulturhuset kanskje) av ordføreren. Vi ble vist inn i en kinosal, og bare ventet på kjedelige taler og sånn. Så sier hun at det er noen overraskelser som venter på oss, og lyset blir slått av, og bak forhenget satt Kjartan Salvesen. Så da ble det allsang! Og da han var ferdig, var det trylling. Og da vi trodde alt var over, kommer plutselig Åge “Glam” Steen Nilsen ut på scenen, med Queenshowet sitt.Da trodde jeg nesten ikke mine egne øyer! Det ble stormende jubel! Dette var bare så j… rått! Jeg hadde jo fra før håpet jeg en gang skulle få se det showet.
Åge Steen Nilsen.
Etterpå var det pizza og brus. Deretter et storslagent fyrverkeri. Selv om det ikke var langt å gå tilbake til hotellet, var det satt opp busser. Disse kjørte hele helga, og hadde skilter i ruta om til hvilket hotell de skulle til. Da ble det et glass vin, før det var natta.
Søndag var vi tidlig oppe, for vi hadde en del å pakke. Og jeg kan ikke skryte og si det var særlig ryddig på rommet heller, hehe, så var litt av en jobb vi hadde. Sånn det skal være da det er to jenter på tur.
Turen hjem gikk greit, og det var godt å komme hjem. Mamma hentet oss på Hamar, og kjørte oss til Elverum. Og hjemme var det 11 grader inne, brrr… Så da satt jeg og Tom A ved hver vår ovn og fyrte opp, og prøvde å få varmen i oss. Senga virka faktisk nesten rå, så var ikke dæilig å legge seg, men det var bedre enn den feltsenga jeg hadde sovet på i helga da.
På lørdag (27.) fikk jeg sms fra Christian, hvor det stod: “VANNET ER GrÅTT” og jeg fikk litt hetta, og skrev da får dere komme dere på sykehuset da. Og jeg gleda meg sånn. Endelig skal jeg bli tante på ordentlig! Men, da var dette nok en spøk fra han, og han spurte om jeg ikke så hva han hadde skrevet? Tenkte ikke på denna r’n med små bokstaver jeg da, trudde det bare var skrivefeil!!! Sint jeg ble!
Og denne lørdagen lå jeg og Tom A over hos mamma på Løten, og fikk den dæilige indiske kyllinggryta til mamma. Ble tidlig kvelden, for jeg va’kke i form. Og Tom A var på kino med en kompis fra klassa.
Da jeg våknet søndag morgen halv ni, hadde jeg nok en gang fått sms, men nå var det fra Gitte: “nå skal du bli tante, vannet har gått” Jeg trudde selvfølgelig ikke på a, og tok på meg morgenkåpa og ruslet ned. Der satt mamma, og sa det samme til meg. Nå var det virkelig sant! For mamma hadde vært oppe sea kl 05 (det var da Gitte meldte)
Hele dagen gikk med til venting, og hver gang jeg fikk mld, spratt jeg opp! Ville ikke mase på dem, samtidig som jeg ville dem skulle melde meg om ALT!
Christian ringte meg en del da, så jeg slapp å mase såå mye;) Han ville vi skulle komme, men det var mest fordi han var litt redd. Jeg sov knapt natta etter, lå i senga og så på masse rart på web-tv.
Så etter 25 harde timer, kom lille Colin til verden! 3870gr og 54 cm. Han måtte bli tatt med sugekopp til slutt. Da hadde Gitte skreki: neste gang skal vi adoptere!!!!! (og du Gitte, som har lovt å fø ett par unger til meg, angrer vel litt nå?, hehe)
Mandag var vi på A-hus og besøkte den nybakte familien. Han var jo så skjønn! Også så masse hår han hadde.
Vesle Colin.
Jeg må si jeg fikk litt sjokk, om åssen det var på A-hus. Gitte hadde ikke fått mat sea i går, og ingen hadde vært inne der og gitt hu ammeveiledning eller noe annen hjelp. En pleier hadde vært innom a, og det var tidlig på dagen. Hu som lå på samme rom , reiste hjem, fordi hu ikke fikk hjelp, og når a spurte om hjelp, fikk a beskjed om å vente, dem så på søndagsfilmen på tv’n. Hææ? Sånn skal det jo ikke være! Dem ga totalt f, og grunnen er sikkert at dem skal flytte til NYE A-hus om 2 dager. Var digre kaniner overalt, og kjempemøkkete. Ikke var det håndklær der, så da Colin skulle tørkes måtte han bli tørka med det blå helseteppet han hadde i senga. Og Christian som er pappa, måtte følge besøkstidene NESTEN til punkt og prikke. Jeg blir så oppgitt jeg altså!!! Sånn, da fikk jeg dette ut av meg, og er ferdig med det. Men nesten så man skulle gått videre med det vøtt….
Helga etter var vi der på besøk, og det var så koseligJ Jeg var jo skikkelig “tante-grusom”! Skulle skifte bæsje-bleie mens Gitte dusja, og da greide jeg å legge body’n i bajsen, og da jeg sku snu han, rullet han seg i full fart i bajsen, og da jeg endelig fikk lagt han unna all driten, så tisset han like greit på hele seg, meg og nedi skuffen på stellebordet, da var det nesten så jeg gren! At det går an å være så håpløs, hehe. Mamma kom dit på søndag da vi reiste hjem, og ble der til tirsdag. Hun hjalp Gitte med litt husarbeid og sånn, så Gitte fikk hvilt, og bli kjent med lillegutt. Alt er jo veldig nytt og ukjent, han er jo den førstefødte.
