Nå er det veldig lenge siden sist jeg blogget. Jeg mistet all interesse, fordi hver gang jeg skrev på bloggen, kjente jeg angsten komme. Men nå skal jeg prøve meg igjen.

Mye har skjedd siden sist.

Jeg og Tom Arne har flyttet ut fra det lille røde huset i Elverum, og bor nå på Løten, hvor vi kjøpte oss leilighet :) Her stortrives vi. Tom Arne har fortsatt på sykepleien, og gikk ut nå i juni som ferdig sykepleier, jeg er så stolt over at han har klart dette.  Og han jobber nå på hjerte/lunge avd. på sykehuset i Elverum. Selv har jeg fortsatt i jobben min hos Studentamskipnaden i Hedmark, som bokhandler.

August 2010 startet jeg på bokhandlerskolen i Oslo. Det har vært ett kjempe fint år, med masse gode minner. Jeg bodde for det meste hos Gitte m/fam.  på Kolbotn da jeg var i Oslo, siden det ble letteste utvei. På skolen hadde jeg jus, bed.øk, bransjekunnskap, forlagsdrift, ledelse, markedsføring og selvfølgelig litteratur. Var så heldig å få reise til København på studietur, og jeg møtte mange koselig mennesker:) Det har vært slitsomt til tider, men jeg var ferdig der i juni i år, og jeg gjorde det ganske bra, og gjennomførte :)

Ellers har jeg fortsatt vært inne hver 3. mnd på Radiumen. Og fortsatt har ikke prøvene mine vært 100% bra. Alltid noe småtteri som gir meg bekymringer i hverdagen… For halvannet år siden hadde jeg store problemer med å svelge og puste. Jeg fikk beskjed om at det var HODET mitt det var noe feil med, at det var angst, og jeg måtte begynne med ukentlige samtaler på DPS, hvor overlegen der anbefalte å øke dosen på Efexor * 3! Makan, jeg nektet å la meg døse bort i en annen verden pga medisiner. Og jeg kontaktet nok en gang Radiumen etter ett par mnd med samtale på DPS, og jeg var ikke noe bedre. Da ble jeg henvist til Riksen, der ble det tatt nye CT bilder, hvor de fant en kul i halsen. Det viste seg at jeg har kronisk betennelse nedover hele høyre side i halsen. Så i januar ble jeg operert der. De fjernet mandelen, og en del nedover, men kulen fikk de ikke fjernet. Aldri opplevd noe så vondt som dette, men etter ett par uker var jeg på bedringens vei. Jeg ble bedre i halsen,pusten og svelget, og den kulen er der enda, men den følger de godt med. Den blir hverken større eller mindre, dessuten kjenner jeg den ikke selv, og det er litt godt. Har også en del cyster, men de blir også fulgt opp, samt tumormarkørene er litt høye til tider, men det har de jo forsåvidt alltid vært.  Jeg har også begynt med kunstig tårevæske mange ganger daglig, noe som gjør at jeg ikke plages så med øynene lenger. Ikke viste jeg at cellegiften tok knekke på slimhinnene i øynene også, men men, nå er det bra :)

Ellers er formen sånn passe. Fortsatt trenger jeg hvile om det har vært litt for mye for meg til tider, men samtidig kan jeg drive på lenge.

Førskommende mandag er det ny kontroll på Radiumen, det kjenner jeg skal bli godt å få unna. Men først, bursdagsfeiring for Colin her på Løten :)

Jeg har også blitt tante igjen, til nok en nydelig liten gutt, Adrian, som kom til verden 4. april i år. Jeg har ært veldig mye på besøk hos dem etter at Colin kom til verden, og jeg elsker å være tante :) De gir meg så mye glede! Og tenk, om en uke blir han hele 3 år! Det er sjelden det går over en uke mellom hver gang jeg ser han, så jeg er heldig! :)