Forrige uke var jeg på kontroll på Radiumen.

Jeg fikk en russerdame til lege, som var mest opptatt av å bli ferdig med meg, og få inn neste pasient.

Blodprøvene mine var bra denne gangen, ingen høye tumormarkører.                                                                                                                                                                                                                                                                                                  DET, er lenge siden det:) Og det andre så bra ut. Men ble ikke like grundig undersøkt som jeg pleier, men man må jo stole på at de vet hva de gjør.  Selvsagt ikke beroliggende når jeg ikke har tatt ct, men det skal jeg få ta neste gang.

Det var ingen god opplevelse å være der denne dagen… Legen forsto meg ikke i det hele tatt. Ikke hadde hun lest journalen min, så hun visste jo ikke hva jeg snakket om. Hun var ufin mot meg, og vi kræsjet totalt.                                                                                                                                                                                                                                                                                                             Hun sier det kan ta opptil 20 år før all cellegift er ute av kroppen, fikk jo nesten dødelige doser. Og allikevel forstår hun ikke mine ettervirkninger? Hun mener jeg måtte bare glemme det som har skjedd, men åssen skal jeg glemme det, da jeg konstant blir minnet på det, ved at jeg er ufattelig sliten hele tiden, har nerveskader i armene og bena så det stikker konstant, har ingen tårevæske i øynene, osv… nei makan til dame!!!!!

 Det hele endte med at jeg ble sint, og begynte å gråte.  Da først viste hun litt medlidenhet, og hørte på hva jeg hadde og si, og leste i journalen min.

Den 18. oktober skal jeg på Riksen for å sjekke halsen. Føler det er noe der igjen nå, så da skal jeg ta en p-cyt. Det ser jeg virkelig frem til. Ekkelt å gå med følelsen av at det er “trangt” nedi der.

Så for å få opp humøret mitt igjen spiste vi god lunsj på Ullevaal, og cachet litt i området der :)