Det hele begynte nok for lenge siden…
Men i slutten av mars merket jeg en stor kul på halsen, ca 8 cm lang… Og livredd legen som jeg er, så lot jeg være å gå! Tenkte at det helt sikkert kom til å gå over
av seg selv. Kanskje det er struma? El en gedigen fettkul? Hvem vet… sikkert ikke noe farlig!
Men etter ett par måneder med bekymringer og uro måtte jeg bare innse at jeg måtte til legen!
Fikk time den 30. mai kl.13.30! Mamma fulgte meg dit, og legen trodde det samme som meg, mulig en fettkul… Men hun ringte sykehuset og mente dem burde se på halsen min, så da gikk det 20 min så var jeg inne på øyeblikkelig hjelp, på øre, nese og hals avd.!
Det ble tatt vevsprøver og undersøkelser av meg, men ingen kunne si hva det var! Så da var det å dra hjem og komme tilbake neste dag for å ta ultralyd! Inne igjen dagen etter var jeg sikker på at jeg skulle besvime da jeg så kulen på skjermen , og det var 2 kuler! Jeg flippa nesten ut der inne… Svaret på vevsprøven viste at det var lymfeknuter, og at jeg måtte opereres den 3.juni! Dem fjerna den minste kulen og sendte den inn på Rikshospitalet for å finne ut hva det kom av!
Svaret skulle jeg få den 21.juni! Synes det var lenge å vente, derfor prøvde alle å oppmuntre meg og si at da var det sikkert ikke noe alvorlig… Men jeg hadde en rar følelse av at noe var galt!
Dagen kom, og jeg fikk beskjeden jeg fryktet mest; du har kreft, det er ondartet. Og det er på eggstokken, du må på Radiumhospitalet!!! De cellene de fant i kulen på halsen viste seg å bare finnes på eggstokken, at det kom derfra.
Jeg var sikker på att verden skulle rase sammen… Åssen skulle jeg greie dette?? Var jo akkurat 1 år siden pappa døde av kreft! At livet skulle være så urettferdig hadde jeg aldri trodd! Jeg hadde jo akkurat begynt å leve et normalt liv igjen og hadde det ganske så bra!
Jeg så veldig mørkt på dette, for hadde jo sett hva denne sykdommen kunne føre til! Og ikke visste jeg hvilke sjanser jeg hadde!
Var inne til flere undersøkelser før jeg dro på Radiumen, bl.a CT av magen! CT’n viste at svulsten var stooor, hele 22cm x17cm x12.5cm! Og på ca. 2.5 kilo! Det er jo helt sjukt! Åssen skal jeg bli frisk?
Var inne til samtale og undersøkelser et par dager senere på Radiumen.
Fikk beskjed om att cellegift kuren jeg skulle få kaltes for B.E.P ( Cisplatin- etoposid .bleomycin) Denne kuren kom til å føre til at jeg mister håret. Og jeg som har så langt hår…. Huff!
Jeg fikk også beskjed om att jeg ikke kom til å få egne barn, noe som var veldig tøft å høre…
Behandlingen skulle begynne allerede førstkommende mandag, og jeg grudde meg…
oktober 5, 2007 at 11:44 pm
åååååh herregud!!! så fært=( uff uff uff stakar deg=(
august 20, 2008 at 8:07 pm
hei du! Hvordan gikk det videre med deg? mamma har nettopp fått samme kreft i begge eggstokkene, og det er enda to uker til vi får svar på om den har spredd seg… kreften er ondartet.
august 20, 2008 at 8:50 pm
Hei:)
Leit å høre, håper det går bra med hu:)Ventingen er en forferderlig tid!!!! for alle. Sikkert vondt for deg også.?
Min var også ondartet, men jeg vant:) Så man må aldri gi opp:)
Det går bra med meg nå, du kan jo lese videre i dagboken min, fortsettelsen fra denne siden begynner der.
august 21, 2008 at 1:52 pm
Går foreløbig fint med henne, ligger på sykehuset pga operasjon og er oppe og går to ganger for dagen
Er en veldig vanskelig for henne og for oss, men vi har motet oppe. Derfor synes jeg at det er utrolig flott å ha kommet over denne siden hvor du snakker om din tid med samme type kreft. Vet ikke om det egener seg å spørre men, hva er oddsene for å dø med denne kreften?
august 21, 2008 at 4:01 pm
Så hun har operert ja, og den gikk bra den?? Er hun på radiumen?
Jeg hadde dysgerminom, og det er ikke det samme som “vanlig” eggstokkreft. Er det dysgerminom hun har også?
Jeg var (etter det jeg vet) den eneste som fikk dette i 2005, og det var som sagt ondartet, så oddsene kan man ikke alltid stole på. Så sjansen er jo alltid der, for att man blir frisk:) Selvom statistikken kanskje sier noe annet. Syns ikke man skal bry seg om statistikken jeg, man må kjempe hele tiden:):) Være tøff! Kan jeg spørre hvor gammel din mor er?
august 21, 2008 at 5:31 pm
Er ikke helt sikker på hva den heter, kan si at hun hadde aldri noen kreft symptomer, men ble i 2005 sterkt plaget av blødninger, som avtok skikkelig i det siste uten at legene visste hva det var. Så da bestemte de seg for å fjerne alt av eggstokker og livmor for ordens skyld. Så under operasjonen oppdaget de eggstokker full av svulster. Enda journalen ikke tilsa noe i det hele tatt at det skulle være mistanke om kreft. Hun er 47-48
veldig godt trent vel og merke!
august 21, 2008 at 8:02 pm
åj, såpass, rart dem ikke fant det ut før. Men det er som oftest sånn det er, legene tror det er alt annet enn kreft. Og det som har blitt en “folkesykdom”, uheldigvis.Og hun er jo fortsatt en ung dame da:) Håper dette går rette veien:):)
august 21, 2008 at 8:28 pm
Det håper jeg og
må igjen si det, flott at du forteller din historie, selv om det kanskje er en annen type kreft. Godt å vite at det er håp fra noen som har gått gjennom det, blir noe annet enn en leges ord.
august 22, 2008 at 7:44 am
Det er alltid håp:)
Bra du har nytte av siden min, det er derfor den er der, både for min og andres del:)
Ønsker dere lykke til, og håper alt går bra til slutt:)
februar 27, 2009 at 6:20 am
Hei!
det var utrolig leit å høre:( jeg skriver egentlig her for å forhåpentligvis bidra med noen råd. Jeg kjenner mange som har hatt kreft- og betydningen av et godt kosthold (et ph balansert et) og oksygen rikt miljø i kroppen er livsviktig- kreftceller dør når de ikke får nok næring (dvs når cellene har et høyt oksygen opptak som stimulerer imunnforsvaret-en ph balanse i kroppen er nødvendig for det)
ville bare gi deg noe lese tips til informasjon som selvsagt er hel frivillig å lese
1. ph balansen av robert o young
2. om raw food
3. en rapport på mat og helses sider som tar for seg forskning på kreft og hvordan det oppstår og hvordan det kan løses- jeg prøvde finne linken til deg, men kunne ikke oppdrive den,mulig du kan sende mail til de og be om å få den tilsendt
håper noe av dette kan være til hjelp- er overbevist etter å ha sett mange mennesker klare å spise seg friske
en annen ting er mental helse siden den ogjen henger sammen med den fysiske kroppen- å gå til en kinesiologi er uvurdelig, særlig i en slik situasjon.
håper det kunne være til nytte
kjempe klem fra tone