Helsereise igjen

Gitte som ikke var i form da vi var på konsert, pga at hun hadde magevirus fra da dem var i jungelen i Peru, det var ikke sant. Hun fortalte at hun er gravid Så det var jo en utrolig koselig nyhet da. Jeg skal endelig bli tante på ordentlig. Er bare sånn filletante hittil, men det er nå stas det og da. Og det som var litt sprøtt, var jo at da dem var i Peru, og jeg fikk beskjed om at prøvene mine ikke var så altfor bra, og det var en mulighet for at jeg måtte fjerne den siste eggstokken, så sendte jeg Gitte en SMS, hvor jeg forklarte min helsesituasjon og at hu nå måtte få seg barn, sånn at jeg kunne få den ene. Vil tru hu ble litt paff da hun mottok den, siden hun allerede viste hun var gravid. PET-scan den 10.mars. Leeenge å vente…

Jeg har IGJEN vært på helsereise. Lanzarote, der jeg også var for 15mnd siden. Mamma kjørte meg og TomA på Gardermoen på torsdag kveld, der lå vi på Gjestegården, siden vi skulle møte 04.30, så er det godt med litt søvn først. Men da vi skulle dra til flyplassen, så røk kofferten til TomA, i glidelåsen! Hvordan kan man ha så uflaks? Fikk låne litt teip i resepsjonen, sånn at den hang sammen, så vi fikk kommet oss av gårde og møtt de andre. Vi følte oss temmelig teite der vi kom, så jo ut som vi hadde så dårlig råd, der han kom bærende med den digre kofferten full av gaffatape, hehe.

Denne gangen var vi 45 stk, og det var mange… Vi var alle i forskjellige situasjoner i livet, men enkelte var alvorlig syke, noe som preget deler av gruppa. På samtalegruppa jeg deltok i, så var vi bare jenter, og det ble forferdelig mye tårer, og alvor. Det var mye snakk om døden, og de etterlatte. Det ble et naturlig tema, siden enkelte ikke hadde gode prognoser. Og da samtalen var ferdig, var vi alle helt utslitt, det var en veldig stor påkjenning. Jeg hørte at til og med legen og sykepleieren var utslitte, og lå på rommene sine, etter samtalene. For min egen del syns jeg at turene bør deles opp, det er tøft å reise på tur med mange som er døende, da det er mange av oss som er med på turen for å bygge oss opp. Ikke misforstå meg, for jeg unner selvsagt de alvorlig syke en tur, men jeg syns ikke det var riktig at vi som var ferdig med behandling skulle reise sammen så mange alvorlig syke. Stakkars de jentene på turen som var 15-16 år, dem må jo være i sjokk. Det var jo ikke spesielt oppmuntrende å se… Noen reiste til og med hjem et par dager i forveien , fordi de var så syke. Jeg blir litt deprimert av å skrive dette her, så jeg avslutter. Men jeg hadde jo en fin tur, og kjempekoselig at Trond (lederen fra Mallorca) var reiseleder denne gangen også. Og en helt super lege.

Noe som også var moro, var jo at Julie, som jeg delte rom med på Radiumen da jeg var under behandling, i desember i 2005, var med på turen. Hun hadde med seg mann og 2 barn, så vi var mest sammen med dem der nede! Var rart å lande på Gardermoen fredag kveld,7.mars, da det snødde. Endre, samboeren til Lisabet hentet oss, så vi sov over hos dem på Råholt. Og Lisabet hadde laget pizza som ventet på oss. Og jeg må si det var nydelig med norsk frokost, og mjølk.

En av julegavene mine fra Gitte var en billett på Torshovteatret, til Verdiløse menn, en musikal basert på Joachim Nielsens tekst og musikk, som broren hans Christopher hadde laget. Men dette skulle være den 7.mars, altså den dagen vi kom hjem fra Syden, så det rakk jeg dessverre ikke. Så da ga jeg bort den til mamma, som ble med Gitte. Men da dem sto utenfor teatret var det avlyst, pga sykdom, så det ble utsatt, så da er det ny forestilling den 7.april, så da fikk jeg billetten tilbake av mamma, hehe. Mamma og Gitte hentet oss på Råholt lørdag formiddag 8.mars, og vi dro hjem til det lille røde huset vårt, vi hadde fått beskjed om det var en overraskelse der. Og det var det. Vi hadde fått ny rammemadrass, mamma og Gitte hadde vasket soverommet og montert ny seng til oss.  

 

En helaften i Oslo Spektrum, 28. februar 2008

 

Middag med hele gjengen

Det var en bra konsert i går, og vi er alle mann slitne i dag. Og Victoria som er 10 mnd gammel, ville opp da kl var 07. Så da var det bare å bli folk igjen. Men hun er jo så blid da, at man må jo bare bli våken når man ser a.

Nå skal Tom Arne og jeg til mamma i Løten på middag, Gitte og Christian er også der. Det er første gang vi er samlet alle sammen, for som regel så mangler en av oss ved middagsbordet, så det blir nok veldig koselig.

 

Valentourettes-konsert

I dag har jeg fri, så jeg driv og vasker og rydder, fordi Lisabet, Victoria og Endre kommer i kveld. Vi skal på Valentourettes i Elverum. Og mamma skal være barnepike for lille Vic. Gitte er dårlig i magen etter at hun og Christian har vært i Peru, og Amazonas-jungelen i 15 dager, så hun skal være sjåfør.

Dr. Anne ringte meg tidlig på dagen, og da hadde hun gått nøye gjennom alt sammen, og kommet fram til at jeg skal inn til en PET undersøkelse, så det er en mulighet for at noe kan være galt. Og hvis det er noe galt, så kan det hende det kunne vært unngått om legen hadde gjort jobben sin! Da blir jeg skikkelig irritert. Og jeg som bare har hatt positive opplevelser på sykehuset, og så skal en lege ødelegge alt sammen, pga grove feil!! Jeg burde egentlig ikke skrive nå, for jeg er så irritert, så jeg trur jeg gir meg får jeg skriver noe veldig stygt.

 

Grove feil av legen

Jeg hadde enda ikke hørt noe fra legen min, så jeg tenkte jeg skulle prøve å ringe igjen, tilfellet beskjeden hadde blitt borte. Dem satte meg rett over til kontoret hennes, og der fikk jeg svar.  Jeg ble så glad! Jeg forklarte til henne hva som hadde skjedd de siste månedene, og lurte på om hu kunne sjekke opp litt.

Hun husket meg igjen, og lurte på både ditten og datten om meg, og det var jo koselig da.  Og sa hun husket jeg var veldig redd, og skjønte jeg ville få klarhet i dette.

Hun fant igjen bildene mine som ble tatt for en uke siden, og leste i journalen min fra de siste to kontrollene. Hun ble litt rar, så sa hun: “Hadde jeg vært her, så hadde jeg villet at du skulle kommet hit en gang i måneden sånn at vi fikk fulgt deg nøye, siden det er forandringer på tumormarkør og bilder”.

Hun fant ikke igjen ultralydbildene fra de to siste kontrollene mine, og heller ingen beskrivelse av åssen dem hadde sett ut!!! Da viser det seg at legen jeg har hatt, ikke har gjort jobben sin. Det er jo derfor jeg er på kontroll, for å følge med hvordan eggstokken min er, både den jeg har og “ikke har”. Dette er grove feil av en lege!!!! Jeg er skikkelig skuffa, og det fortalte jeg til henne også. Hun ville ha meg inn igjen så fort som mulig, men hun ville ta seg en dag for å gå igjennom litt nøyere, og så ringe meg tilbake på fredag. Jeg kjente det kokte i hodet mitt! Tenk at det ikke har blitt gjort noe av det som skal bli gjort på de to siste kontrollene! Nå er jeg rett og slett forbanna!!

 

Mer venting på lege

Jeg ringer inn på Radiumen og spør om min faste lege har kommet tilbake fra 6 mnd. permisjon, og om det var mulig å legge igjen en beskjed til hu. Og det var a, så da ba jeg hu om å ringe meg når hu fikk tid.

 

Mye legerot

Jeg ville at mamma skulle ringe inn for å få svar på CT’n min. Men siden jeg er voksen, så vil dem ikke gi ut svarene til hu. Enda det er mitt ønske. Så når kl var 14.30 bestemte jeg meg for å prøve og ringe inn å høre om svarene var klare. Fikk tak i legen og han gikk igjennom bildene mens jeg snakka med han. Han sa på sin dårlige norsk at jeg hadde masse cyster på eggstokken, og at eggstokken hadde vokst. Jeg sa jeg ble redd, og spurte hva som skjedde nå, og da svarte han at jeg sku komme tilbake til den avtalte kontrolltimen min i mars, og at det da skulle bli tatt noen prøver ved å stikke nål i cystene og sånn. Jeg sa jeg syns det var for lenge å vente, men han sa han ikke hadde tid til dette her nå. Jeg rakk ikke si stort mer før han sa hadet. Så da ringte jeg opp igjen på Poliklinikken og spurte om jeg kunne få prate med en sykepleier. Det fikk jeg, men jeg visste ikke hvem hu var, og hu visste ikke hvem jeg var, så hu forsto ikke så godt hva som var min problemstilling. Hun ringte meg opp igjen etter at hun hadde snakka med legen, og sa nøyaktig det samme som jeg hadde hørt legen si for 15 minutter siden. Så jeg takka bare for hjelpa og la på. Etter å ha grått en stund og snakka med mamma og Tom Arne, så bestemte jeg meg for å ringe opp igjen på mandag, og si at jeg SKAL ha time nå snart, for det er pasienten som bestemmer!

 

Ny CT på Radiumen

Var jeg inne på Radiumen og tok CT som jeg hadde mast lenge på. Og da sa dem jeg skulle få svar på mandag, men at jeg kunne prøve å ringe inn allerede dagen etter. Tilfellet dem hadde greid å få bildene ferdig.

 

Puss for fulle mugger!

Lørdag 5. januar var jeg og Tom Arne i Vikingskipet på Hamar for å spille curling. Det var Hamar Curlingklubb som hadde dratt i gang dette prosjektet. Dem hadde arrangert Vikingcup og Norgescup denne helga, hvor overskuddet skulle gå til Øivind Andre’s innsamlingsaksjon. Og da hadde dem invitert Kreftsyke fra Ungdomsgruppa i kreftforeninga og støtteforeningen for kreftsyke barn til å komme og spille curling sammen med idrettsstjerner, og gi “oss” en opplevelse utenom det vanlige. Og siden det var idrettsgalla i Hamar OL-amfi samme kveld, så var det jo som sagt en del kjendiser på Hedmarken denne lørdagen.  Det var fullt av TV- kameraer og journalister fra alle landets aviser, så det ble mye intervjuer og bilder.

Kjetil Andre Aamodt, Olaf Tufte, Even Wetten og Håvard Bøkko var noen av kjendisene som var med. Jeg var på lag med Bøkko. Tom Arne på lag med Aamodt. Vi fikk utdelt en såle til å ha på skoen, som gjorde at vi kunne gli fremover. Det var nesten livsfarlig det. De som har prøvd og curle en gang før vet hvor vanskelig det er. Jeg var jo skikkelig klønete i begynnelsen, men da kampene skulle starte, så gikk det LITT bedre. Men jeg fikk jo litt ufrivillig oppmerksomhet da jeg sto inne i “boet” og skulle rope til de på laget mitt for at dem skulle styre steinen riktig, så ropte jeg for fulle mugger PUSS PUSS PUSS PUSS! Det gikk plutselig opp for meg hva jeg hadde sagt, og da hører jeg Tom Arne roper fra den andre banen: Ida, hva var det du sa?? Det heter jo KOST, ikke PUSS. Hehe! Så da ble det litt latter, og jeg trur de fleste skjønte at jeg ikke hadde sett på så mye curling før.

Da kampene var over(og vi vant ikke) så bar det i garderoben for å ta en kattevask og få på seg finstasen. Da skulle vi på idrettsgallaen. Vi fikk alle gratis billetter dit. Men det vi ikke visste var at vi måtte komme dit tidlig for å stå ved den røde løperen og late som vi var skikkelig fans av alle kjendiser som kom. Vi fikk beskjed om å juble og ta bilder med mobiler og fotoapparat. For dette skulle klippes og redigeres til TV- sendingen skulle begynne. Dette var så flaut! Og noe jeg så absolutt ikke hadde lyst til. Så vi gjemte oss litt bak de andre som sto der, og prøvde og komme oss unna kameraene, og det funket.

Etter gallaen var vi invitert på banketten. Det var jo moro det, men vi var så slitne da, at vi gikk like etter maten. Trur vi var hjemme igjen rundt kl 01. Så søndagen gikk til soving…

 

Juleoppsummering

Dagen i går var så laaang…. Jeg gleda meg skikkelig til å gi bort pakkene jeg hadde kjøpt. Spesielt den som var fra oss “unga” til mamma. Vi hadde kjøpt det nyeste digital- kamera til a, siden det hu hadde var teipet sammen i alle ender, og like stort som en kaffepose, så det sier jo litt. Men, mamma ble ikke særlig overraska, og grunnen var at jeg hadde røpt meg litt de siste dagene, så hu hadde skjønt det, det vet ikke Gitte.. men mamma ble kjempeglad da.

Derimot jeg, jeg ble skikkelig overraska når jeg og Gitte fikk den siste gaven under treet. Det var en til oss hver, så vi satt med ryggen til hverandre og åpnet. Jeg trudde ikke mine egne øyne da det første jeg ser er ordet DELL. Det var en ny laptop!! Jeg som aldri har hatt min egen pc, men har ønsket meg det lenge. Jeg gren, av lykke! Dette hadde jeg ikke trodd! Jeg er kjempeglad Jeg fikk masse fine gaver, og alt jeg ønsket meg

Så vi koste oss masse, med både kortspill (Amerikaner) og Disney. Og selvfølgelig med all maten. Ribbe, medisterkaker og pølser, og riskrem til dessert. Det er tradisjon tro. Så nå har det sikkert lagt seg enda mer rundt mine fra før sjenerøse hofter.

Også var vi jo selvfølgelig og tente lys hos pappa i går Det er så fint på kirkegården på juleaften, da det lyser fra så å si hver eneste grav. Var det litt feil? Og si at det var FINT på kirkegården? Hos pappa lyser det nesten 24\7, og det syns jeg er fint. Og i dag har pappa bursdag, 59 år!

Da jeg og mamma var i skogen for å gå tur med Casper i går, så fortalte jeg mamma noe som gnager meg veldig nå i disse juletider. For jeg husker for mange år siden, da pappa bodde alene i Elverum, og jeg og Gitte skulle feire jul sammen med han og besteforeldrene våre i Elverum, så hadde pappa ordnet gaver selv, og pakket dem inn. Og da jeg så den ene pakka på kvelden, og åssen den var pakket inn, så kunne jeg ikke annet enn å le så krampa tok meg, og spørre om han skulle være morsom med å pakke inn så rart. Men han sa han hadde gjort det sjøl, og syns det var fint. Jeg fikk så dårlig samvittighet, og jeg har det enda, 10 år etterpå. Mye rart man skal gå å tenke på…